Det tekniske beregningsutvalget (TBU) ventet i sin foreløpige rapport at årets inflasjon ville bli 2,6 prosent.
Dette er nå hevet til 2,8 prosent.
– Ny informasjon
Denne uken viste SSBs konsumpristall uventet sterk økning, og inflasjonen var i februar hele 3,3 prosent.
TBU viser til «ny informasjon» som årsak til at inflasjonsanslaget heves. TBU viser derimot ikke til ferske og høye konsumpristall. I stedet er det økningen i oljeprisen som forklarer høyere inflasjonsanslag.
Også anslaget for kjerneinflasjonen er hevet, fra 2,1 til 2,2 prosent.
«Gulv» for lønnsvekst
Partene i lønnsoppgjøret starter alltid med å slutte seg til TBUs anslag. Det betyr at uansett hva de selv måtte tro om blant annet inflasjonen, forhandles det på grunnlag av TBU-tallene.
Dermed vil nominell lønnsvekst nå over 2,8 prosent før partene kan gå fra forhandlingene og si at de ansatte er sikret «økt kjøpekraft», altså reallønnsøkning.
Selv i kriseåret 2020 endte ansatte med positiv reallønnsvekst. Noe av årsaken er imidlertid at disse gjennomsnittstallene er preget av at flest lavtlønte mistet jobben. Dermed steg gjennomsnittslønnen «mye» på grunn av endret sammensetning av arbeidsstyrken.
Bommet grovt i 2016
Sist reallønnen sank var i 2016. Årsaken var da at partene forhandlet på grunnlag av TBU-anslag for inflasjonen på 1,5 prosent, noe som var altfor lavt. Da forhandlingene var avsluttet, med en ramme på 2,4 prosent, trodde partene dette ville sikre god reallønnsvekst.
Så steg i stedet inflasjonen kraftig, og nådde 3,6 prosent. Det var mer enn nok til å gjøre 2016 til et av de svakeste for norske lønnstagere siden 1970-tallet.
