<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Mindre nedtur, svakere opptur

Krisen ble mindre dyp enn fryktet i 2020. Til gjengjeld blir også oppturen i år mer moderat, viser SSBs ferske prognoser.

    Publisert 12. mars 2021 kl. 10.23
    Oppdatert 15. mars 2021 klokken 14.34
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 686 ord
    – Markert oppsving: Men prognosene fra forskerne Roger Hammersland og Thomas von Brasch i SSB viser likevel ikke noen kraftig boost for norsk økonomi. Foto: Are Haram

    12. mars 2020, da Norge stengte ned, gjorde SSB langt på vei det samme. Den planlagte publiseringen av konjunkturtendensene ble rett og slett utsatt på ubestemt tid. Da SSB til slutt, sent i april, kom med en miniutgave av sin vanlige rapport, ble fastlands-BNP anslått å synke med 5,5 prosent.

    På ettårsdagen er dette endret til et fall på 2,5 prosent.

    Men også løftet er senket klart, fra 4,7 prosent 2021-vekst til nå bare 3,3 prosent.

    – Skyter fart

    – Etter et år som ble mindre ille enn fryktet, får vi en bare ganske moderat opptur?

    – Oppsvinget vi står foran blir ganske markert. Økonomien går på lavgir nå, men vil skyte fart etter sommeren når tiltakene lettes, og da vil ledigheten falle klart, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.

    Forsinket «take-off» i år gjør at farten inn i 2022 blir ganske høy, slik at fastlands-BNP vokser med 3,6 prosent. Dette er klart over trend, men svakere enn veksten i for eksempel 2012.

    SSBs prognoser

     

    2020 2021 2022 2023 2024
    Privat konsum -7,6 6,9 69,0 3,1 2,9
    Offentlig konsum 1,7 2,1 1,7 1,2 2,0
    Oljeinvesteringer -4,9 -3,0 -6,0 10,0 4,0
    Boliginvesteringer -4,0 3,2 2,9 3,7 2,4
    Tradisjonell eksport -2,3 4,8 3,6 2,7 2,2
    BNP -0,8 3,0 3,9 2,0 1,9
    Fastlands-BNP -2,5 3,3 3,6 2,4 2,2
    Ledighet 4,6 4,5 4,2 4,0 3,8
    Lønnsvekst 3,1 2,6 3,1 3,3 3,5
    KPI 1,3 2,7 1,8 1,9 2,1
    KPI-JAE 3,0 2,1 1,7 2,0 1,9
    Boligpriser 3,9 9,2 3,5 2,8 2,5
    Oljepris USD/fat 43,0 65,0 62,0 59,0 57,0
    Prosent/prosentvis vekst. Kilde: SSB

    – Når legger dere til grunn at vi har vaksinert mange nok til at tiltakene kan lettes?

    – Vi følger signalene fra FHI, og legger til grunn at mange tiltak kan lettes i sommer.

    Sterk boligprisvekst

    – Boligprisveksten vil først holde seg høy i år, og så vokse moderat videre uten krakk, til tross for økte boliginvesteringer?

    – Boligprisene vil ha markert vekst gjennom året, men vil ikke øke like raskt som i deler av 2020, sier von Brasch.

    – Boligmarkedet er der vi har revidert våre anslag mest, og vi har blitt overrasket over hvor stor effekt rentekuttene har hatt.

    Fra samme tid i fjor har SSB gjennom de fem rapportene endret sine anslag for boligprisene i 2020 fra minus 2 til pluss 4 prosent.

    SSB tror nå at Norges Bank hever renten senest i desember, og kanskje allerede i september, om vaksiner, ledighet og økonomien ellers tillater det. Så følger tre hevinger i 2022 og deretter to hevinger totalt i 2023 og 2024.

    Fortsatt høy sparing

    I 2020 nådde husholdningenes sparerate skyhøye 15,5 prosent, og har bidratt til svært likvide husholdninger. SSB tror, som de fleste andre prognosemakere, at dette vil gi kraftig konsumvekst, når husholdningene først slipper til som før.

    Men konsumveksten vil ikke fortrenge sparingen. I år vil spareraten forbli på nesten 12 prosent. De neste årene vil sparingen bare avta forsiktig, og fortsatt være høyere enn historiske gjennomsnitt i 2024.

    – Spareraten vil komme nærmere normale nivåer. Noe av den økte sparingen har nok gått til boligkjøp, men den tvungne sparingen forklarer det markerte oppsvinget vi venter i konsumet, sier von Brasch.

    – Det er også verdt å merke seg at husholdningenes disponible realinntekt steg i 2020.

    Realønnsfall

    SSB venter en inflasjon på 2,7 prosent i år, marginalt under TBUs ferske anslag. Med en lønnsvekst på 2,6 prosent, gir det et marginalt fall i reallønnen, etter en reallønnsøkning på hele 1,8 prosent i fjor.

    Noe av den uventet høye lønnsveksten i fjor skyldes imidlertid sammensetningseffekter, ved at det var flest lavtlønnede som forsvant ut av arbeid, noe som trakk gjennomsnittslønnen blant de fortsatt ansatte opp.

    – Når dere venter svak reallønnsnedgang i 2021, skyldes det da også motsatt sammensetningseffekt?

    – Det vil være elementer av det, men nedturen i 2020 startet allerede i mars, mens oppsvinget i 2021 kommer først fra sommeren, så slike sammensetningseffekter vil nok være svakere i år.