13. mars passerte prisen på en enhet av bitcoin 61.000 dollar, og mange spør seg hvordan det vil gå videre. Bitcoin-prisen gikk fra 39.000 dollar til 46.000 dollar da Tesla og Elon Musk kjøpte bitcoin for 1,5 milliarder dollar, og nå har også Kjell Inge Røkke kjøpt bitcoin for 500 millioner kroner og han antyder at prisen kan bli millioner av kroner for en bitcoin.
Så hva er da verdien av en enhet bitcoin (det er litt dumt å snakke om en mynt)?
Svaret er at en bitcoin er verdt det en kjøper er villig til å betale, og det siste året er prisen opp 972 prosent, og det er jo en sterkere prisstigning en Tesla-kursen. Bak en bitcoin er ikke noen verdier. Det er snakk om luft, og denne luften er verdt det noen er villig til å betale.
Det finnes ingen dekning for den såkalte verdien.
Bitcoin-boomen begynner å ligne mistenkelig på tulipankrakket i Nederland i februar 1637.
Den flamske botanikeren Carolus Clusius fikk tilsendt tulipanløker fra venner i Istanbul i 1593, og han plantet disse i egen hage. De ble raskt populære og det ble stadig flere varianter, fra de ensfargede til blomster med flere farger og striper. Tulipanene hadde gode vekstforhold i Nederland, og det ble en hel liten industri av tulipanutviklingen. Alle ville ha egne tulipanløker og blomster. Tulipaner var et luksusgode og et statussymbol. Nederlenderne begynte å selge tulipaner til Frankrike, og i 1636 ble tulipanløker omsatt i futuresmarkedet og med opsjoner. Dette var kjøp og salg og en spekulasjon i at noen ville være villige til å betale mer for nye og flotte varianter av tulipanen. På høyden av tulipanspekulasjonen i 1636 og 1637 måtte man betale 10.000 floriner for 40 løk, på samme tid som en årslønn for en arbeider var på 150 floriner. Man kunne få et ordinært hus for 10.000 floriner.
Prisene for tulipanløkene var åpenbart ikke basert på noe som kunne kalles substans, men på en uforutsigbar forventning om en verdi i fremtiden.
Bitcoin-boomen begynner å ligne mistenkelig på tulipankrakket
Så hva er da en bitcoin verdt i dag? Det noen er villig til å betale. 60.000 dollar.
Vi kjøper tulipaner i dag, og gleder oss over farger og lukt, men i 1637 var det plutselig slutt for de spekulative tulipanverdiene. Prisene på løkene falt med 95 prosent fra toppen, og det var slutten på alt.
Var tulipankrakket den første finansboblen, slik vi har opplevd det mange ganger i vårt århundre? Kanskje. I hvert fall var det en mani. Og det er tankevekkende at alle lag i den nederlandske befolkningen deltok i tulipanspekulasjonen. Tulipanløk ble byttet i eiendom, smør og varer. Noen ble plutselig rike og ansporet andre. Tulipaner ville ha evig liv og rike fra alle verdenshjørner ville komme til Nederland for å drive prisene videre opp, trodde man, inntil det krakket i februar 1637.
Slik som noen i dag driver kursen på bitcoin opp. Og verdien av en bitcoin? Akkurat det noen er villig til å betale. Og er det bare luft, kan fallet bli dypt.
Har du penger nok, som Røkke og Musk, gjør det ingenting. Alle andre, er herved advart.
Tulipankrakket er en god skole. Verdien av en tulipanløk er omtrent det vi betaler for en pen bukett hos Mester Grønn.