Et tiår siden ble sol- og vindkraft betraktet som miljømessig og etisk gunstig — men for kostbart og uøkonomisk. I stedet fortsatte investeringene i fossil energi. Utslippene økte, og energiovergangen lot vente på seg.
Investeringer i fornybar energi er nå i økende grad mer lønnsomme enn nye investeringer i fossil energi
Nå er krysningspunktet nådd. Større turbinblader, mer effektive solceller og bedre bruk av data har presset prisen på sol- og vindkraft ned henholdsvis 89 prosent og 70 prosent i løpet av det seneste tiåret. Investeringer i fornybar energi er nå i økende grad mer lønnsomme enn nye investeringer i fossil energi.
Når store investeringsfond nå trekker pengene ut av industrier som forurenser, handler det derfor ikke om akutt dårlig samvittighet. Det er en godt gjennomtenkt konklusjon om at tiden er inne for å satse på nye energikilder.
Verden har fått øynene opp for forretningsmulighetene i energiovergangen. Hva med Norge?
Det grønne skiftet blir presentert som et falskt dilemma: Klima eller arbeidsplasser. Redde kloden eller tjene penger
I Super Bowl-reklamen «No Way, Norway» blir skuespiller Will Ferrell sjokkert av at Norge er verdensledende på elbiler. I etterkant har flere internasjonale medier rettet et kritisk søkelys mot det de kaller «det norske klimaparadokset», om Norge kan lede energiovergangen samtidig som vi tjener oss rike på olje og gass.
Det grønne skiftet blir presentert som et falskt dilemma: Klima eller arbeidsplasser. Redde kloden eller tjene penger. Jeg etterlyser en mer nyansert, konstruktiv debatt om hvordan Norge både skal tjene det grønne skiftet og tjene på det.
Man blir ikke grønn med røde tall. Her i Norge ligger alt til rette for et nasjonalt samarbeid for å omstille industrien og skape lønnsomme grønne jobber.
Dessverre har Norge snublet litt i startgropen
Selv optimistiske framtidsutsikter, anslår at olje og gass fortsatt kommer til å dekke halvparten av verdens energibehov i 2050. Det betyr ikke at olje- og gassindustrien kan vente med omstilling.
Dessverre har Norge snublet litt i startgropen. Motstanden mot vindkraft — selv havvind i noen kretser — øker. Satsingen på hydrogen har druknet i et hav av Teslaer. Etter mye om og men, kom regjeringen endelig på banen med støtte til karbonfangst og -lagring, men kun til ett anlegg.
Likevel ser det lyst ut for norsk industris omstillingsevne. Vi har 30 års erfaring med CO2-avgiften, som både skaper forutsigbarhet og setter klare krav. Avgiften blir et stadig viktigere virkemiddel for å redusere utslippene.
Vi har industribedrifter som i snart to generasjoner har briljert med sin ingeniørkunnskap på den norske kontinentalsokkelen, et av de mest utfordrende stedene i verden å drive med olje- og gassutvinning. Nå siktes denne ekspertisen og kreativiteten inn mot nye markedsmuligheter.
Vi har et raskt voksende IT-miljø som begynner å vekke oppsikt internasjonalt. Løsningene som utvikles i samarbeid med norske industribedrifter, blir fort egne eksportvarer til industriselskaper som sitter med de samme utfordringene verden rundt.
Snart tar vi fatt på de siste ti tusen dagene før år 2050. Kappløpet om å gjøre god butikk på energiovergangen som vil skje i løpet av denne perioden, er for lengst i gang
Olje- og gassindustrien har kommet seg etter kriseåret 2020. Skattepakken som ble vedtatt i fjor, var ikke bare en livbøye, men en oppfordring til industrien om å investere i og gjennomføre store endringer for å gjøre Norge og norsk industri mer miljøvennlig og konkurransedyktig i framtiden.
Snart tar vi fatt på de siste ti tusen dagene før år 2050. Kappløpet om å gjøre god butikk på energiovergangen som vil skje i løpet av denne perioden, er for lengst i gang.
John Markus Lervik
Adm. direktør i Cognite
