Et ektepar kjøpte en bolig og eide halvparten hver. Da de skulle skilles, krevde mannen å få sitte med boligen, i stedet for at den skulle selges. Han viste til at han hadde stått for omfattende ombygging, oppussing og vedlikehold. Dette var angivelig enten utført av ham, eller så sto han for organiseringen av arbeidet.
Saken var først til behandling i Oslo byfogdembete. De kom til at arbeidene hans ikke utgjorde «særlige grunner» som talte for at han skulle få overta huset. De tok derimot konas krav om salg til følge.
Lagmannsretten har nå kommet til samme resultat.
Hva skjedde?
Men hvorfor blir det slik? I denne saken kjøpte ekteparet eiendommen på slutten av 1990-tallet, og de er enige om at de eier den sammen.
Etter kjøpet ble det først innredet en hybelleilighet, for utleie. Dette arbeidet ble utført av mannen. Deretter begynte oppussingen av hovedhuset, rom for rom, der vegger og gulv ble skiftet ut, nytt gulv lagt og vegger og tak malt. Det ble laget nytt kjøkken, bad og vaskerom. Til slutt var samtlige rom i hovedhuset pusset opp.
Utgiftene til dette ble betalt av «partenes løpende inntekter» i denne perioden, men det var i all hovedsak mannen som sto for oppussingsarbeidet.
Senere ble det garasje og store arbeider utendørs. Også dette ble i hovedsak utført eller koordinert av mannen.
- Ikke særlige behov
Når lagmannsretten likevel mener at mannen ikke skal overta huset, og at boligen i stedet skal selges, ser de blant annet på at mannen ikke har noen «særlige behov» som dekkes ved å bli boende. De viser blant annet til at ekteparets barn bor for seg selv nå.
Mannen har heller ikke noen slekts- etter stedstilknytning til boligeiendommen eller området den ligger i, ut over at han har bodd der.
Så kravet om å overta boligen er alene begrunnet i det arbeidet han har lagt ned i utbyggingen, oppussingen og vedlikeholdet.
- Indirekte art
Dommerne har dessuten vanskelig for å se at det er en prinsipiell forskjell på en arbeidsinnsats som nedlegges for å finansiere kjøp av en nyoppusset bolig, og arbeid knyttet til å pusse opp selv.
Ikke bare det. I dommen heter det at: I et ekteskap vil «innsatsfaktorene også kunne være av indirekte art, ved at den ene ektefellen tar et større ansvar for andre arbeidsoppgaver og derved frigjør tid til arbeid knyttet til selve boligen».
Ektefellenes bidrag til boligen ble vurdert noenlunde likeverdig, selv om konas arbeid hadde vært knyttet til andre oppgaver i hjemmet og familien.
Testet følelser
Mannen hevdet at han hadde en følelsesmessig tilknytning til huset, fordi han hadde utført håndverksarbeid, men dette ble ikke hørt som sterke nok argumenter.
Retten kom til at boligen er et resultat av et ekteskapelig fellesprosjekt og felles innsats, hvor ingen av ektefellene har bidratt på en måte som i utgangspunktet gir «særlige grunner» overfor den andre til å overta boligen.
Begge har dessuten bidratt på lik linje med å finansiere ervervet og den senere oppussingen, heter det. Dette har skjedd med arbeidsinntekt fra begge og felles låneopptak.
Det er heller ikke holdepunkter for at ektefellenes felles bidrag i hus og hjem ikke har vært noenlunde likeverdig, mener dommerne. «Dette endres ikke ved at arbeidsoppgavene kan ha vært ulike ut fra evner, interesser og det ektefellene har sett som en naturlig arbeidsdeling.» Begge har bekreftet at «ulik byrde i arbeidsfordelingen ikke har vært et diskusjonstema i de 20 årene de bodde i boligen».
- Fritid
I dommen heter det også at:
«Mannens påstander om at kona skal ha brukt fritiden på egne fritidssysler, mens han skal ha brukt all fritid på felles bolig, er ikke underbygget med bevisførsel ut over hans egen forklaring, som er bestridt».
«Dersom man har interesse for bygningsarbeid, slik mannen oppgir å ha, kan dette for øvrig også være en fritidssyssel», understreker retten.
Kort sagt: det kreves noe ut over selve arbeidsinnsatsen og et rent ønske om å overta.
Mannen har lagt vekt på tilknytningen til boligen gjennom eget arbeid, og at han kjenner «hver skrue». Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at en følelsesmessig tilknytning som følge av eget håndverksarbeid nødvendigvis skaper større tilknytning enn å bo i og bruke huset i 20 år.
Dermed skal huset selges, dersom ikke dommen ankes.
Domstolen har valgt å anonymisere partene i saken.
