Alt om Hublot på 5 minutter

Noen kritikere kaster altfor lett Hublot under klokkebussen. Karakteristikker som «gigantiske», «overprisede» og «for fotballspillere» stikker frem som treflis i fingrene. Kritikernes ammunisjon er imidlertid like dødelig som rødfis – preget av mye røyk, lite krutt og enda mindre substans. Ingen fare. 

Kanskje det har noe med Hublots korte historie og høye stemme å gjøre. Status i klokkeverdenen er ofte utregnet etter grunnleggingsdatoer som best finnes ved karbondatering, og merkets evne til å tilby egenproduserte urverk med svindyre utviklingskostnader. Snork. Men Hublot ble grunnlagt i 1980 (hvilket er relativt kort tid siden i denne sammenhengen) og hadde ikke in-house-urverk før rundt 2010. Likevel har de endret klokkeverdenen mer enn mange av konkurrentene. 

Og nettopp derfor er det på tide med en kjapp historietime. Her er alt du trenger å vite om Hublot på fem minutter. 

Se bildekarusselen for de hotteste nyhetene fra Hublot i år: 

Anti-janteloven

Fødenavnet i 1980 var MDM Genève. Første modell ut var «Hublot» – en klokke med gummirem og et kassedesign inspirert av porthull, eller hublot – det franske ordet for de runde vinduene brukt på båter. Disse elementene er fortsatt hjørnesteinen i merkets image. Men det slo ikke helt an i starten. Kombinasjonen av gummirem, gull og batteridrevet urverk var ikke umiddelbart synonymt med sveitsisk luksus. Hublot forble litt obskurt, men solgte angivelig klokker for 2 millioner dollar det første året i business. 

Karen bak Hublots første periode var italieneren Carlo Crocco. Hva gjorde han som var så nyvinnende, spør du kanskje? Vel, det hadde ingenting med krokodilleremmer å gjøre. I stedet brukte Crocco to år på å utvikle den første klokkeremmen produsert i naturgummi. Og det var nettopp denne – samt det nevnte nautiske designet – som satte merket på kartet. 

Hublots storhetstid var likevel to tiår unna. 

JCB

Du har kanskje hørt om Jean-Claude Biver. Han er definitivt på topplisten over urmakeriets mektigste. I 2003 var han sjef for Omega – som du hvert fall har hørt om. Da møtte han Crocco. De matchet. Året etter tok Biver over roret for Hublot og etter kort tid hadde han pustet inn litt ville farger, store diametere og sporty fanfare i markedsføringen. Kjendiser ble ambassadører og rikfolk elsket imaget. Anti-janteloven.

Bivers første store befaling var en ny modell: Big Bang. I likhet med det kosmiske fenomenet under samme navn gjorde klokken mye ut av seg. 

Den var stor og dyr. Samtidig beholdt den Hublots karakteristiske designtrekk. Gummiremmen og porthulls-bezelen levde videre. Big Bang ble synonymt med Hublot. Og Hublot var synonymt med penger. Biver hadde gjort redningsoperasjoner med sveitsiske urmakere før (eksempelvis Blancpain), men Hublots nyvunnede retning (kalt «art of fusion», hvor spydspissen var kombinasjonen av spennende materialer) er muligens hans beste verk. En kommersiell suksess, som merket fortsatt rir på den dag i dag. 

Metall og gummi

Hublot har tidvis vært kritisert for bruken av masseproduserte urverk fra den sveitsiske underleverandøren ETA. Kritikken var som oftest begrunnet med at slike urverk ikke matchet de høye prisene merket satte på klokkene. Hublot var dog hverken alene om eller de første til å høre entusiastenes preferanse for såkalte «in-house»-urverk. Panerai har også måttet tåle slik tilsnakk.

Rundt den samme tiden lanserte Hublot sitt første egenproduserte urverk: Unico. Delvis et resultat av oppkjøpet av den eksperimentelle urverkutvikleren BNB. Flere unike urverk fulgte, blant annet med HUB1300 som hadde manuelt opptrekk og hele 90 timers gangreserve. Tourbilloner danderte også mange av de mest avanserte modellene. Hublot klatret på rangstigen.

Siden har selskapet fortsatt å innovere i materialbruk og design. Senest med Big Bang Integral Tourbillon Full Sapphire. Som navnet tilsier er alt fra urkasse til lenke her laget i safirglass. Nokså uvanlig. 

Møt Hublot-Glenn

Også her til lands har merket vekket entusiasme. Hublots norske fanbase kan sies å være toppet av Glenn Dahle, i miljøet ofte omtalt som «Hublot-Glenn». Du finner ham blant annet under brukernavnet @hublotglenn på Instagram. Egentlig er han daglig leder i Caravan Supply AS, men på fritiden har han dedikert seg til den sveitiske urprodusenten. 

På armen: En Hublot Big Bang Unico All Black. Litt lenger opp på overarmen: en Hublot-tatovering. 

– Hva er den største appealen ved merket for deg?

– For meg er det at Hublot tør å gå sine egne veier uavhengig av hva andre mener. Som de selv sier: «First, Unique & Different». Det passer meg veldig bra, da jeg ikke ønsker å være et A4-menneske, og jeg liker å gå mine egne veier. Hublot er også langt fremme når det gjelder å være innovative. Eksempelvis ved å bruke nye materialsammensetninger. Samholdet blant mennesker som liker Hublot, også kalt «Hublotista», er samtidig veldig godt. Jeg har fått venner over hele verden, sier Dahle. 

– Får Hublot for lite kudos blant norske klokkeinteresserte?

– Ja. Vi nordmenn er litt trauste og tradisjonelle, noe jeg synes er kjedelig. Det virker som de fleste er mest opptatt av å sitte på Aker Brygge for å vise frem Rolexen for status, mer enn at man faktisk er interessert og vet hva man har på lanken. Jeg har også inntrykk av at mange kjøper klokker fra de største, mest kjente merkene på bakgrunn av hvor mye de kan selge den for videre. Man burde kjøpe klokker ut ifra egen smak og lidenskap, ikke annenhåndsverdien og hva andre liker. 

– Er det noe man burde vite om Hublot, som kanskje de færreste har fått med seg?

– Hublot er og har vært en pioner i utviklingen innenfor klokker de seneste årene. Nå sist på Watches & Wonders presenterte de den første lenken i safir – så hele klokken er i det materialet. De har også laget flere modeller i keramiske materialer, nå sist en knallgul Big Bang. Hublot har også utviklet et fantastisk materiale som heter «magic gold», hvilket er en sammensetning av keramisk og gull. På den mer tekniske siden har de laget to egne in-house-urverk: Unico og Meca 10. Begge to er helt unike og utrolig spennende, begrunner Dahle. 

– Hva har Hublot som Rolex ikke har?

– Hvor skal jeg begynne? innleder Dahle humoristisk. 

– Det er litt vanskelig å svare på det uten å provosere for mye, men for meg er Hublot et mye mer personlig merke. Eksempelvis har jeg besøkt fabrikken flere ganger, vært med på middager og møtt Jean-Claude Biver, samt nåværende sjef Ricardo Guadalupe. De er jo i utgangspunktet to veldig forskjellige merker, og det er ikke det at jeg ikke liker Rolex. Jeg har vært klokkeinteressert så lenge jeg kan huske, og hatt mange forskjellige merker. De siste årene har jeg hatt inntrykk av at folk kjøper klokker som statussymboler og for å vise penger, langt oftere enn at de kjøper noe på grunn av interesse. Derfor solgte jeg flere av mine andre klokker og fant et merke som passer meg bedre, sier han.

– Hvis noen kommenterer klokkene mine er det fordi man er klokkeinteressert, og deler samme lidenskap. Det er nok hovedforskjellen i mine øyne, avslutter han.