<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tror lønnsveksten tar av

Det raske fallet i arbeidsledigheten og bedriftenes investeringsplaner gjør at mange bedrifter må heve lønningene mye, tror Kjetil Martinsen, Swedbank.

Publisert 1. juni 2021
Oppdatert 3. juni 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 477 ord
Opp: Gjenåpningen vil gi rask normalisering, og dermed høyere lønnsvekst, tror rente- og valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank. Foto: Are Haram

– Jeg er helt overbevist om at flere lokale lønnsforhandlinger kommer til å ende godt over lønnsrammen fra årets lønnsoppgjør, sier Kjetil Martinsen, rente- og valutastrateg i Swedbank.

Martinsen viser til NAVs ledighetstall for mai, som i forrige uke viste et fall i helt og delvis ledige på 2.600 personer i Oslo.

– Og det var under én uke etter Oslos gjenåpning. NAV-tallene viser hvor fort normaliseringen skjer, mener han.

Også total ledighet for hele Norge sank klart, fra 4,0 til 3,5 prosent, som også er lavere enn Norges Bank ventet.

NAV understreket i sin pressemelding at de virkelig store effektene av Oslos gjenåpning først kommer til syne i ledighetstallene senere.

Dermed er det utsikter til at faktisk lønnsvekst i gjennomsnitt ender godt over de 2,7 prosent NHO og LO avtalte ved årets mellomoppgjør, og det uavhengig av utfallet av de pågående streikene.

Videre ned

Tirsdag publiserte NAV ferske uketall, uten sesongjustering. De viser at ledigheten fra fredag har falt fra 3,3 til 3,2 prosent.

For Oslo, som først gjenåpnet i forrige uke, har ledigheten falt med 1.000 i uken siden 11. mai, og den siste uken er fallet på nesten 1.200.

Nordea Markets viser til at sesongjustert ledighet med dette trolig allerede er på 3,4 prosent, samme nivå som Norges Bank venter om en måned.

Dette gjør Nordea Markets enda mer sikker på at Norges Bank hever renten allerede i september.

– Høy etterspørsel

– Både husholdninger og bedriftene tar av, og det er åpenbart om at det vil gi økt lønnspress, selv om det vil være klare forskjeller mellom sektorene.

Tradisjonelt har tjenestesektoren, hvor ledigheten har vært størst under pandemien, ikke vært lønnsledende.

– Men vi ser nå fra USA hvor vanskelig tjenestesektoren har for å få tak i folk.

Martinsen mener at utviklingen de siste ukene klart viser at lønnsveksten vil bli høyere enn de 2,4 prosent som Norges Bank venter, men understreker at Norges Banks tall trekkes ned av sammensetningseffekter.

– Våre indikatorer viste stor investeringsvilje i bedriftene. Mange vil starte opp prosjekter som har ligget nede, og det vil gi høy etterspørsel etter de gode hodene.

Martinsen viser til hvordan IT-sektoren lenge har hatt høy etterspørsel etter ansatte.

– Det er ikke blitt lavere etterspørsel der under pandemien.

Størst utslag i 2022

– Hvis du får rett, og lønnsveksten blir høyere enn forventet, hvor høyt presser det inflasjonen?

– På kort sikt vil kronekursen og den importerte inflasjonen bety mer, men neste år kan vi se klare utslag. Da vil vi ha et hovedoppgjør i en økonomi som går sterkt. Derfor venter vi raskere renteoppgang fra 2022 enn Norges Bank har i sin rentebane.

Etter den første rentehevingen i høst, trolig i september, venter Martinsen tre til i 2022.

Martinsen mener historien klart viser at konjunkturoppsving normalt kommer raskere og blir sterkere enn sentralbankene legger til grunn.

– Det vi ser den nærmeste tiden er nok en «overshooting», men vi tror at også det normale nivået etterpå vil være høyere.