Rapporten «Complicit: 2020 Global Nuclear Spending» fra International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) hevder at de ni atommaktene til sammen brukte mer enn 72 milliarder dollar – 600 milliarder kroner – på masseødeleggelsesvåpen i 2020.
Det er en økning på 11,6 milliarder kroner målt opp mot 2019. Til sammen tilsvarer dette at atommaktene brukte over 1,1 millioner kroner i minuttet på våpnene sine.
USA sto for over halvparten av den totale summen, og brukte 5 prosent av militærbudsjettet sitt på atomvåpen. Kina følger på andreplass og brukte 82 milliarder kroner, mens Russland brukte drøyt 66 milliarder, ifølge estimatene fra ICAN, som fikk Nobels fredspris i 2017.
De seks andre atommaktene Storbritannia, Frankrike, India, Israel, Pakistan og Nord-Korea brukte mindre summer.
Økningen skjedde mens verden ikke bare strevde med den verste pandemien på et århundre, men også idet FNs traktat om forbud mot atomvåpen fikk stadig flere underskrifter. I oktober ratifiserte land nummer 50 avtalen, som gjorde at den trådte i kraft i januar i år. ICAN har støttet sterkt opp om avtalen, som foreløpig ikke er undertegnet av noen av atommaktene. Heller ikke Norge har undertegnet avtalen.
Rapporten viser også til hvordan den økte pengebruken betyr økte inntekter for forsvarsselskaper, som bruker noen av pengene på lobbyister som oppfordrer til ytterligere økning. Mer enn 20 selskaper tjente penger på atomvåpen i fjor gjennom nye eller eksisterende kontrakter, og elleve vestlige selskaper fikk inntekter på 229 milliarder kroner.
Det dreier seg om blant annet Northrop Grumman, General Dynamics, Lockheed Martin, Raytheon Technologies og Draper. Nær halvparten av det amerikanske atomvåpenbudsjettet gikk til Northrop Grumman, som skal lage et helt nytt atomvåpensystem.
Selskapet brukte i sin tur over 126 millioner kroner på lobbyaktiviteter og tenketanker.
(©NTB)