Comfort food av høy klasse

Tekst: Arne Ronold

Duoen Mette Beate Evensen og Martin Hovdal løftet i perioden 2015 til 2020 Røst Teaterbistro i Trondheim til et av byens beste spisesteder. Men i juni 2020 var det slutt. Teateret ønsket ikke å fornye leieavtalen, så da måtte paret finne nye jaktmarker. Det ble til Le Bistro i Munkegata.

Le Bistro opererer med en à la carte-meny, men man kan også velge en treretter til 535 kroner eller en femretter til 765 kroner. Til sistnevnte kan man velge en vinmeny til 735 kroner. Vi valgte i utgangspunktet femretteren, men siden tanken var å anmelde stedet ble vi enige med kjøkkenet om at de skulle servere oss mindre porsjoner, men litt flere retter for bedre å kunne bedømme maten, slik at vi endte opp med en syvretter.

Bespisning

Vi startet med et glass Les Maillons Blanc de Noirs Extra Brut fra Ulysse Collin. Dette er en ganske rik og knusktørr champagne med fin syre og lekker mousse. Til den fikk vi servert en østers – fine claire – servert i en blåskjellbuljong og smakt til med pepperrot og persilleolje. En god start på måltidet.

Så fulgte en anretning med tyske, hvite asparges servert med en særdeles luftig hollandaisesaus og anrettet med litt Rossini-kaviar, gressløk og brødcrumbles. Denne fikk følge av en Silvaner Scheckenbach Trocken 2018 fra Weingut Weigand i Franken – en lett uklar, lett perlende og lett bitter hvitvin som passet glimrende til maten.

Neste rett var oksetartar med kapers, rødbeter, løk, potetchips og karse. Til denne ble det servert et glass Pet Nat basert på gamay fra Jean-François Debourg i Beaujolais, hvilket er en lys rød musserende vin. Retten var god, men kjøttet kunne med fordel vært mer grovhakket, og en liten touch med cayennepepper ville løftet både selve retten og vinmatchen.

Tredje rett var grillet sjøkreps med en eple- og fennikelsalat med estragonkrem, servert med en sjøkrepsbasert glace. Til denne fikk vi et glass Pouilly-Fumé 2018 fra Serge Dagueneau i Loire, der de grønne tonene i vinen passet godt sammen med fennikelsalaten.

Fjerde rett var en oksehaleravioli servert med grillede grønne asparges, spissmorkler og en kylling-morkel-saus. Det hele dandert med en chilioje og parmesan. Dette var måltidets flotteste rett, og den fikk perfekt følge av en Arbois Chardonnay 2018 fra produsenten Fumey Chatelain i Jura.

Neste rett var pannestekt skrei servert med blomkål, syltet artisjokk, jordskokkchips og en kylling-avruga-saus. Igjen en flott rett, og den fikk følge av Hautes-Côtes de Nuits Blanc 2018 fra Anne Gros i Burgund. Nok en god match.

Hovedretten var et rosastekt fransk duebryst farsert med foie gras og steinsopp og servert med grønnkål, en karamellisert løkkrem, sprøløk og en steinsoppsaus. Til denne retten nøt vi en Barbaresco Montestefano Riserva 2008 fra Produttori del Barbaresco, en flott match til duen.

Desserten ble presentert som en «isbombe» og besto av en banansorbet, en solbærsorbet og flambert marengs. Den fikk følge av en Muscat de Saint-Jean de Minervois La Frivole 2018, igjen fra Anne Gros som har en eiendom både i Burgund og i Minervois i Languedoc.

Burgund dominerer vinlisten

Vinlisten på Le Bistro bærer preg av at stedet er relativt nytt, og det er hovedsakelig yngre viner som listeføres. Og listen består – ikke uventet – hovedsakelig av franske viner. Det er 16 musserende viner, hvorav 12 er fra Champagne. Videre er det 106 hvite viner, hvorav 87 er fra Burgund. Kun tre av hvitvinene er ikke-franske.

Listen inneholder videre 105 rødviner, hvorav 65 er fra Sentral-Burgund og 16 er fra Bordeaux. Det er kun tre rødviner som er ikke-franske, og de kommer alle fra Sør-Afrika. Vinprisene er ikke de laveste blant restaurantene i Norge, men de er ikke urimelige.

Det er altså Burgund som er totalt dominerende i vinlisten. Jeg har forståelse for at en fransk bistro ønsker å profilere franske viner, men jeg synes nok man med fordel kunne øke innslaget av viner fra andre land. Litt tysk riesling, enkelte østerrikske hvitviner og noen italienske rødviner ville gjort vintilbudet bedre. Matbaren Renaa i Stavanger profilerer seg eksempelvis også som en fransk bistro, men er betydelig mindre dogmatisk når det gjelder stedets vinvalg.

En av mine medspisere mente etter måltidet at Le Bistro er en hjertevarm bistro som leverer comfort food av høy klasse. Da Dagens Næringsliv anmeldte stedet i mars i år konkluderte artikkelforfatterne at «Landets beste bistro ligger i Trondheim». Jeg er enig i at maten på Le Bistro ligger på et meget høyt nivå, men det gjør også maten på Renaa. Og Renaa er bedre på vin.