Da Hans Petter Olsen så en stor etterspørsel etter lokale, komplementære og bærekraftige proteinkilder til fôr, bestemte han seg for å skille ut Pronofa fra Fredrikstad-baserte Denofa, som leverer proteiner, oljer og andre næringsstoffer til fôr- og matindustrien.
Pronofa har også fått med flere kjente investorer med på laget og målet er å skape et selskap som skal produsere nye bærekraftige næringsingredienser for mat- og fôrindustrien.
– Innen ett til to år så vil vi vurdere å gå på Euronext Growth. Vi har hatt et høyt tempo hele veien og så langt gjort det vi har satt oss som målsetninger, sier adm. direktør Hans Petter Olsen i Pronofa til Finansavisen.
Han forventer at industriell produksjon har startet innen 2023, slik at selskapet har full produksjon i 2024.
Milliardærer på eiersiden
Pareto Securities var tilrettelegger i en nylig emisjon, der Pronofa fikk hentet 50 millioner kroner. Blant investorene finner man blant annet milliardærene Stein Erik Hagen, Erik Bøhler og Lars Nilsen. Trioen eier aksjer for henholdsvis 25, 15 og 7,5 millioner.
Aksjonæroversikt
| Aksjonær | Eierandel | Aksjeverdier |
| Denofa | 31,0% | 77,5 |
| Bjørge Gretland | 15,4% | 38,5 |
| Haakon Morten Sæter | 15,4% | 38,5 |
| Stein Erik Hagen | 10,0% | 24,9 |
| Erik Bøhler | 6,0% | 15,0 |
| Farvatn Private Equity | 4,0% | 9,7 |
| Lars Nilsen | 3,0% | 7,5 |
| Godthåb Holding | 2,6% | 6,5 |
| Hans Herman Horn | 2,2% | 5,5 |
| Andersen Holding | 2,1% | 5,1 |
| Arild Sten Larsen | 1,5% | 3,7 |
| Domaren i Gøteborg AB | 1,3% | 3,3 |
– Vi har totalt hentet 60 millioner kroner i kapitalmarkedet frem til nå, og i tillegg har Denofa lagt inn flere års arbeid og forskning i konseptet. Det er veldig spennende at vi har fått så god respons i kapitalmarkedet fra profilerte og dyktige investorer. Det tar vi også som en bekreftelse på at vår grunnidé og strategi er god, sier Olsen.
Denofa er den største aksjonæren med litt over 30 prosent av aksjene, etterfulgt av Bjørge Andre Gretlands selskap Convexa og Haakon Morten Sæters Silvercoin Industries, begge med 15,4 prosent eierandel.
Pronofa prises i følge Olsen til 250 millioner kroner etter penger, tilsvarende en aksjekurs på 30 kroner.
– Pengene fra emisjonen skal blant annet gå med på å lage vår andre pilotfabrikk på insekter. Vi har allerede én gående på insekter, og vi skal i tillegg lage en pilotfabrikk på tunikatproduksjon, sier Olsen.
Født på stående fot
Pronofa ble startet opp med støtte fra Denofa, og har allerede kjøpt opp et Flying Feed, som holdt på med produksjon av soldatfluelarver. Det er deres produksjonsanlegg Pronofa nå har tatt i bruk.
– Vi startet ikke på null. Denofa har jo lagt inn veldig mye av sin egen kompetanse og ressurser, og har tilgjengeliggjort sin verdikjede for Pronofa. Vi har også ansatt forretningsområdeledere på både insekter og tunikater, og vi har bygd en stab rundt dette, sier Olsen.
– Jeg tror det er mange ESG-investeringer som kommer til å møte utfordringer som nødvendigvis kommer i startfasen for alle selskaper, og spesielt når man må utvikle markeder, teknologi og produkter parallelt. Vi i Pronofa får med oss en del gratis som følge av at vi får tilgang på industriell kompetanse, kvalitetssystemer, IP-programmer, kompetanse og verdikjedetilgang fra Denofa, sier han.
Billemel i matbutikken
Sort soldatfluelarve og tunikater er organismene som skal utvikles som fôringredienser. Disse skal blant annet brukes som fôr til kyllinger, griser, og laks.
– Hver enkelt av dem er bærekraftig uangripelige. Insektene spiser alt som er av organisk materiale, og tunikatene lever primært av planteplankton i havet. Det er i tillegg veldig lite ressurskrevende med tanke på areal og på vannforbruk. Det beste er at næringsstoffene du får ut fra de to er proppfulle av gode proteiner og fettsyrer, sier han.
Tunikatene er blant annet fulle av omega-3, som Olsen mener vil føre til enda sunnere fisk i butikken. Pronofa sitter også på en melbillestamme, som Olsen håper på å lage mel ut av en gang i fremtiden, til bruk i matindustrien.
– Det vil nok ta litt lengre tid før menneskene i hele verden er klare for å spise uprosesserte insekter, men over tid vil nok også dette endre seg. Det er nok lettere å starte i fôrindustrien innledningsvis, dessuten vil tilgangen på slike produkter være mindre enn etterspørselen i mange år fremover. Du har kanskje ikke selv lyst til å spise en gresshoppe liggende oppå pizzaen din, spør han retorisk.
– Markedet er enormt
I dag importerer bare eksempelvis lakseindustrien i Norge 400.000 tonn med vegetabilske proteinkilder i året, og verdensproduksjonen av proteinmel fra insekter er estimert til drøyt 10.000 tonn.
Olsen mener dette tallet er forventet å øke til 500.000 tonn de neste årene.
– Markedet er enormt. Det er jo klart at verden trenger flere proteinkilder, og man trenger å utvikle kompetanse på å produsere det på alternative måter, både til land og i havet. Det er eksempelvis begrenset hvor mye landområder vi kan bruke til vegetabilske proteinråvarer, sier han, og fortsetter:
– Jeg ser ikke for meg at vi kommer til å eliminere de tradisjonelle produksjonsmetodene av proteinråvarer, de kommer til å finnes i uoverskuelig fremtid. Men vi må utvikle flere råvarer og produksjonsteknikker for å fø en voksende befolkning uten at vi overskrider grensene for hvor mye de tradisjonelle produksjonsmetodene tåler i ett bærekraftperspektiv.
