Bitcoin og skatt – lønner det seg å eie privat?

Kryptomarkedet har utviklet seg kraftig siden bitcoin ble lansert for over 10 år siden, og det finnes i dag tusenvis av såkalte altcoins (alternativer til bitcoin). Dette omfatter både digitale pengevalutaer, som bitcoin, og andre digitale eiendeler basert på blokkjedeteknologi (tokens). Det er sparsommelig med skatterettslige kilder som spesifikt omhandler kryptovaluta, men ettersom markedet har utviklet seg – og kanskje særlig etter 2017 – har Skatteetaten økt fokus på området.

EIES BEST PRIVAT: Foto: SANDS

Inntektsskatt

Det er flere måter inntekter oppnås i kryptomarkedet. Det kan være gevinster ved kjøp og salg, inntekter gjennom lån/utleie (staking) eller egenutvinning ved bruk av datakraft (mining). Felles for disse er at det utløser skatteplikt etter ordinære reglene.

I et tilfelle fra Skatteklagenemnda publisert tidligere i år hevdet en skattyter at bitcoin vanskelig kunne anses som et «formuesobjekt» og at hans gevinster måtte anses som skattefrie. Han hadde på hobbybasis «minet» tusenvis av bitcoin fra 2009 og solgt deler av beholdningen i 2013 og 2014. Antallet ville utvilsomt gjort ham til mangemilliardær i dag. I 2009 hadde imidlertid ikke bitcoin nevneverdig verdi, og utvinning og flytting av slike mellom PC-er var en aktivitet han gjorde sammen med barna som et alternativ til andre fritidsaktiviteter («moro og læring»). Han mente dermed at gevinst ved senere salg måtte omfattes av skattefritaket for «innbo eller annet løsøre som har vært brukt i eierens eller vedkommendes families bopel eller husholdning». Selv om nemndssekretariatet hadde sansen for synspunktet og innstilte på skattefritak, fikk han ikke medhold av flertallet i Skatteklagenemnda.

Selv om bitcoin er mindre egnet til å bli «brukt i […] bopel eller husholdning» er det ikke utenkelig at det kan stille seg annerledes for andre kryptoeiendeler. I 2021 har markedet for såkalt NFT («non-fungible tokens») eksplodert. I motsetning til andre kryptovalutaer er hver NFT unik og udelelig. NFT verifiserer eierskapet til et bredt spekter av fysiske eller digitale eiendeler; eksempelvis digital kunst, film, musikk og objekter i dataspill. Tidligere i år ble et digitalt kunstverk solgt for 69 millioner dollar som NFT på Christie’s. Det kjøperen fikk var en JPEG-fil med bildet og eierskapsbeviset gjennom NFT.

Privat innbo og løsøre forbindes normalt med fysiske gjenstander som bil, møbler og maleri. Gevinster på slike er skattefrie dersom de er anskaffet til bruk privat og ikke er kjøpt i investeringsøyemed. Man får da heller ikke fradrag for tap. Det samme må gjelde for digitale eiendeler. Anskaffes en NFT, enten det er for å ta seg godt ut i et dataspill eller for å ha digital kunst i stua så må det i prinsippet kunne omfattes av fritaket på samme vilkår som fysiske objekter. At det etter anskaffelsen stiger voldsomt i verdi er i utgangspunktet ikke av betydning.

Fordel å eie privat?

Det er i dag ikke tvilsomt at kryptovaluta må regnes som formuesobjekt. Skattesatsen for gevinster ved salg er 22 prosent både for privatpersoner og selskaper. Utøves aktivitet med kryptovaluta av en viss varighet og omfang vil privatpersoner kunne regnes for å drive næring, noe som i utgangspunktet øker marginalskattesatsen til nærmere 50 prosent. Dette skyldes beregning av såkalt personinntekt. Dette vil for eksempel være tilfelle ved omfattende «mining»-aktivitet. Personinntekt skal likevel ikke beregnes av salgsgevinster, slik at for trading som kvalifiserer til næring vil fortsatt beholde skattesatsen på 22 prosent.

Holdingselskap benyttes ofte ved aksjeinvesteringer på grunn av fritaksmetoden. Det muliggjør at selskapet kan kjøpe og selge aksjer uten å betale skatt for hver transaksjon. For personlig eier vil skatt først bli aktuelt når penger tas ut av selskapet, da med en sats på 31,68 prosent (utover et skjermingsfradrag). Fritaksmetoden gjelder imidlertid ikke for kryptogevinster. Investerer man i krypto gjennom et selskap vil man altså måtte betale inntektsskatt i to omganger; først skatter selskapet 22 prosent av gevinst, så må eier skatte 31,68 prosent av utbytte fra selskapet.

Formuesskatt må betales med 0,85 prosent av nettoformue utover et bunnfradrag. Her er det isolert sett fordelaktig å eie kryptovaluta indirekte gjennom et aksjeselskap. Dette skyldes at som eier av aksjer får man en formuesrabatt på 45 prosent, mens full markedsverdi gjelder ved direkte eie av kryptovaluta. Denne fordelen blir imidlertid liten sammenlignet med ulempen ved inntektsskatten.

Hva som svarer seg vil være situasjonsbetinget, men i de fleste tilfeller vil det være skattemessig fordelaktig å investere i kryptovaluta privat.

Advokat Torgeir Fjeldskaar

SANDS