<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 2. sep. 2021 kl. 14.31
Oppdatert 2. sep. 2021 klokken 16.16
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 438 ord
Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets. Foto: Iván Kverme

Markedet takler mindre «pengetrykking»

Den eksakte timingen er fortsatt uklar, men alt tyder på at den amerikanske sentralbanken snart skal trappe ned verdipapirkjøpene.

Dette blogginnlegget er forfattet og publisert av skribenten, uavhengig av Finansavisens redaksjon.

Av og til får jeg inntrykk av at en del mener aksjemarkedet er en boble som holdes opp av det de kaller «pengetrykkingen». Så jeg er litt overasket over at ikke flere er ute med dommedags profetier. Uansett, markedet har tatt meldingene om nedtrapping pent og etter min mening med god grunn.

Fed kjøper for øyeblikket relativt betydelig beløp statsobligasjoner og obligasjoner knyttet til boligmarkedet av bankene. Fed betaler ved å øke bankenes innskudd i sentralbanken (derav navnet «pengetrykking»). Større etterspørsel etter obligasjoner driver opp kursen og dermed ned renta. Det er hensikten siden lavere lange renter gir økt aktivitet i økonomien. Men lavere renter, eller dyrere obligasjoner om du vil, gjør andre aktiva mer attraktivt og bidrar dermed til større etterspørsel etter, og dermed pris på, andre aktiva som aksjer. Spørsmålet for aksjemarkedet når nå sentralbanken skal kjøpe mindre obligasjoner er derfor hvor mye rentene går opp og hvordan det påvirker aksjemarkedet.

Sentralbanken er ikke den eneste som påvirker balansen i obligasjonsmarkedet. Staten vil framover utstede langt færre obligasjoner enn de har gjort siden koronakrisen startet. Staten trenger å låne mindre når det nå (forhåpentligvis) ikke lenger er behov for koronastøtte. Nedgangen i staten tilbud av obligasjoner blir antageligvis ikke så veldig langt unna nedgangen i sentralbankens etterspørsel noe som tilsier moderat prisfall/renteoppgangen. Men vel så viktig er hva privat sektor gjør. Både euroområdet og Japan har lavere renter enn USA noe som gjør amerikanske obligasjoner attraktive og som vil begrense hvor mye høyere amerikanske renter kan bli. Og ikke minst utsikter til lave korte renter lenge vil bidra til begrense renteoppgangen. Helt siden 1980 tallet har korte og lange renter trendet nedover og det skal nok mye til for å endre forventningen om at lavt langsiktig rentenivå noe som vil begrense oppgangen i lange renter. At sentralbankssjef Powell var klar i sin siste tale på at avslutningen av obligasjonskjøpene ikke var det det samme som at styringsrentene raskt skulle opp, var kanskje den viktigste grunnen til at talen ble godt mottatt. Så min tro er at effekten på lange renter av nedtrappingen er begrenset. Likevel, gitt fallet over sommeren i lange renter, og med det et overaskende lavt rentenivå, rentene skal nok moderat oppover.

Aksjemarkedet har neppe problem med å takle en moderat renteoppgang. Selv da vil inntjening i bedriftene relativ til aksjeverdien, det en kan kalle avkastningen i aksjemarkedet, framstå som historisk gunstig relativ til rentene. Det får liten oppmerksomhet, men det siste året har denne avkastningen (globalt) faktisk økt fordi inntjening i bedriftene har økt mer aksjekursene. For den som liker å snu på brøken og se på aksjeverdien på inntjening (P/E) så har altså P/E falt.