Regjeringen lanserte for en ukes tid siden forslag om å avvikle leterefusjonsordningen for olje og erstatte den med et nøytralt skatteregime. Nøytralt i forhold til hva? Nøytralt i forhold til hvordan annen industri beskattes eller nøytralt i forhold til leterefusjonsordningen? Den umiddelbare mottagelsen fra andre politiske partier var positiv fordi leterefusjonsordningen fjernes og «skattenøytralt» høres vel bra ut?
Men nøytralitet i denne sammenheng viser seg å være at den nye skattemodellen er like god for oljeselskapene som den gamle leterefusjonsordningen. Bare i ny innpakning. Dette gjelder for oljeselskaper med høy lønnsomhet, hvilket er de aller fleste og vesentligste selskapene.
Den nye skattemodellen er ikke nøytral i forhold skatteregimet som gjelder for fastlandsindustrien. Den er langt mer fordelaktig. Oljeindustrien får avskrive 100 prosent av lete-investeringer i år 1. Annen industri får skrive av sine investeringer i henhold til levetiden av investeringen, gjerne fra tre til fem år og lengre for bygninger.
Med det nye skatteforslaget vil regjeringen fortsette å gi sterke skattemessige incentiver for å lete etter olje og gass i en verden som nesten står i brann, og hvor en stor del av verdens eksisterende oljereserver antas å bli liggende i bakken for alltid.
Det må finnes bedre måter å engasjere landets dyktige oljearbeidere, ingeniører og ledere med omstillingen fra olje og gass til fornybar energi. De vil nok ta utfordringen på strak arm hvis veikartet er klart og tydelig. Noen gode prinsipper kan være:
Oljeselskapene bestemmer selv takten av omstruktureringen fra fossil til fornybar energi basert på markedsmessige vurderinger.
Ved å akseptere at olje og gass industrien er en «sunset» industri med sterkt fallende etterspørsel frem mot 2050 vil en kanskje se på behovet for elektrifiseringen av oljeplatformene i Nordsjøen med nye øyne?
Sven O. Hegstad
Harvard MBA og investor
