<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 10. okt. 2021 kl. 15.11
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 365 ord
IKT-LØFT? Regjeringen Solberg legger tirsdag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022, men trolig blir det heller ikke denne gang tatt tak i utfordringen med et stadig økende kompetansegap, skriver artikkelforfatteren. Her finansminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg. Foto: Are Haram

IT-kompetanse må få førsteprioritet

Tirsdag legger den avgående regjeringen frem sitt siste statsbudsjett. Trolig blir det heller ikke denne gang et budsjett som tar tak i en av Norges største utfordringer, skriver Øystein E. Søreide i Abelia.

I en fersk undersøkelse blant norske teknologi- og kunnskapsvirksomheter svarer hele 39 prosent at de ikke har fått tak i kompetansen de har søkt etter det siste året. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn ved tilsvarende undersøkelse i fjor.

For virksomheter innen IKT og forskning er situasjonen enda mer krevende. 50 prosent har det seneste året forsøkt å rekruttere uten å få tak i ønsket kompetanse.

Hver tredje Abelia-virksomhet svarer at mangel på kompetanse hindrer dem i å vokse

Kompetansemangelen gjelder i hovedsak IKT-arbeidere med høyere utdannelse, med flere års erfaring og spisskompetanse innen virksomhetsarkitektur, UX-design, cybersikkerhet, systemutvikling, kybernetikk og programmering.

Øystein Eriksen Søreide. Foto: Abelia

Utfordringen er stor også i offentlig sektor. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at 72 prosent av statlige virksomheter hatt problemer med å rekruttere IKT-spesialister i 2021. Også her er andelen økende.

Hver tredje Abelia-virksomhet svarer at mangel på kompetanse hindrer dem i å vokse. Her går AS-Norge glipp av viktig næringsutvikling. IKT-næringene i Norge har de siste 5–10 årene vokst tre ganger så raskt som resten av økonomien. Sysselsettingen i IKT-næringene fortsatte også å vokse gjennom hele fjoråret – i en tid da sysselsettingen i nesten alle andre bransjer avtok. Men det er behov for folk med rett kompetanse for at veksten skal fortsette. Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet at behovet for antall sysselsatte med IKT-utdanning øker fra rundt 56.000 personer i 2019 til 94.000 personer i 2030.

Vi må opprette flere studieplasser innen IKT både i bredde og i spiss, og øke disse i takt med etterspørselen. Det vil også være behov for mer kunnskap om teknologi og digitale muligheter innen de fleste andre utdanningsløp, for eksempel innen helsefagene

Digitaliseringen av samfunnet fører til at det er et stort kompetansebehov i IKT-sektoren – og i resten av arbeidslivet, ettersom IKT-kompetanse er etterspurt i de fleste sektorer. Vi må derfor både bygge opp egen kompetansebase i Norge, og vi må forbedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft fra andre land.

Vi må opprette flere studieplasser innen IKT både i bredde og i spiss, og øke disse i takt med etterspørselen. Det vil også være behov for mer kunnskap om teknologi og digitale muligheter innen de fleste andre utdanningsløp, for eksempel innen helsefagene.

Øystein E. Søreide

Administrerende direktør i Abelia