Alt om statsbudsjettet
Her kan du lese alt om statsbudsjettet for 2022.
Publisert 12. okt. 2021 kl. 08.07
Oppdatert 12. okt. 2021 klokken 10.49Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1113 ordNTB 2 2021-10-12 at 08:02
- I statsbudsjettet 2022 legger avtroppende finansminister Jan Tore Sanner opp til å bruke 2,6 prosent av Oljefondets kapital.
- Reduksjonen i oljepengebruken er langt større enn ventet, og stuper fra 3,6 til 2,6 prosent av Oljefondets verdi.
- Solberg-regjeringen anslår oljepengebruken i 2022 til 322,4 milliarder kroner. Samtidig som det er 84,4 milliarder kroner mindre enn i år, er det fortsatt 9 milliarder kroner mer enn regjeringen opprinnelig planla å bruke i 2021.
- BNP Fastlands-Norge anslås å stige 3,9 prosent i 2021 og å stige med 3,8 prosent i 2022.
- Den registrerte ledigheten anslås til 3,2 prosent i 2021 og 2,5 prosent i 2022.
- Underskuddet i 2022 blir rundt 84 milliarder kroner lavere enn i 2021 og 63 milliarder kroner lavere enn i 2020, regnet i 2022-kroner.
- Olje- og gassvirksomheten gir en kontantstrøm til staten på 277 milliarder kroner neste år. Det er ikke bare opp 93 milliarder kroner fra i år, men hele 123 milliarder kroner mer enn finansminister Jan Tore Sanner i mai trodde på for 2021.
- Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,44 milliarder kroner til luftfart i 2022.
- Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften med 28 prosent utover prisjustering, fra 591 kroner til 766 kroner i 2022.
- Øker støtten til forskning og utvikling innen hydrogen og ammoniakk, ved å etablere et eget forskningssenter.
- Nav styrkes med 441 millioner kroner.
- Forsvarsbudsjettet økes med 6,6 prosent til om lag 69 milliarder kroner. Det er i tråd med langtidsplanen som ble vedtatt i Stortinget i desember i fjor.
- Allmennlegetjenesten styrkes med ytterligere 300 millioner kroner. Regjeringen vil fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 milliarder fram mot 2024.
- Investeringene i norske felt under utbygging blir rundt 18,8 milliarder kroner dyrere enn anslaget for de samme utbyggingene året før. De samlede investeringene anslås nå til 239,3 milliarder kroner, mot 203,9 milliarder kroner i PUD/PAD-estimat.
- Regjeringens fullføringsreform har som mål at flere skal fullføre videregående opplæring. I statsbudsjettet foreslås 800 millioner kroner til dette prosjektet.
- Regjeringen foreslår å bevilge 243 millioner kroner til å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge.
- Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner i 2022.
- Det gjøres også nye kutt i formuesskatten og kuttet er beregnet til 535 millioner kroner påløpt og 425 millioner kroner bokført.
- Regjeringen foreslår at egenandelstaket på frikort endres til 2.921 kroner. Det er en økning på 461 kroner.
- Utgiftene til folketrygden øker med 20 milliarder kroner fra saldert budsjett og antas å bli 490 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022.
- Kongeparet får 13,4 millioner kroner i apanasje i forslaget til statsbudsjett. Kronprinsparet får 11,2 millioner, en samlet «lønnsøkning» på 3,6 prosent.
Nøkkeltall i statsbudsjettet
| Statsbudsjettet 2021 | Revidert statsbudsjett 2021 | Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2021 | Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2022 | |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd 2021 | 313,4 | 402,6 | 406,8 | 322,4 |
| Budsjettimpuls 2021 | −2,9 | 0,6 | 0,6 | −2,6 |
| Coronajustert budsjettimpuls 2021 | 1,0 | - | ||
| Uttak fra SPU 2021 | 3,0 | 3,7 | 3,6 | 2,6 |
16.000 kroner mindre
Sanner mener en «vanlig familie» med statsbudsjettet vil betale nesten 16.000 kroner mindre i skatt enn med skattenivået i 2013, ifølge NTB.
I budsjettet foreslår regjeringen blant annet å redusere trinnskatten for dem med lavest inntekt, og et eget jobbfradrag som kan gi dem under 30 år mer enn 5.000 kroner lavere skatt.
– Med regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år vil en vanlig familie betale nesten 16.000 kroner mindre i skatt sammenlignet med om skattenivået fra 2013 ble videreført, sier Sanner.
Flere milliarder kroner ekstra til kommunene
Kommunene får 2 milliarder ekstra i frie inntekter til neste år, sier kommunalministeren til NTB, som mener det er et godt utgangspunkt til videreutvikling etter pandemien.
Regjeringen foreslår en økning på 2 milliarder kroner i frie inntekter til kommunesektoren, hvorav 1,6 går til kommunene og 0,4 til fylkeskommunene.
Dette er i tråd med det regjeringen varslet da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai, og det gir et godt grunnlag for kommunene til neste år, mener kommunalminister Nikolai Astrup (H).
– Kommunene har et veldig godt utgangspunkt for både å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne sine, men også gjøre nødvendige investeringer i kommunal infrastruktur, sier han til NTB.
– Strammere enn ventet
«Dette var klart strammere enn vi ventet», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets om nøkkeltallene for 2022.
Her senker regjeringen oljepengebruken til 2,6 prosent av Oljefondet.
Aamdal viser samtidig til at regjeringen har et lavere vekstanslag for 2022 enn Norges Bank, 3,8 mot 4,5 prosent. Selv tror DNB Markets på en vekst på bare 3,5 prosent.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er derimot ikke enig i at dette er så stramt.
«Selv om budsjettet for 2022 isolert sett virker noe kontraktivt, vil de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 øke aktiviteten også i 2022», understreker Hov.
– Ikke et stramt budsjett
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea er ikke imponert over regjeringens innstramminger i budsjettet og viser til at oljepengebruken er høyere enn før coronakrisen.
– Budsjettunderskuddet skal gå ned. Coronatiltakene fases ut. Dette skjer som følge av at det går bedre i økonomien, det er mer eller mindre automatisk, sier Olsen til NTB.
Han sier han ikke mener regjeringen har lagt fram et spesielt stramt budsjett.
– Det er lett å komme til den konklusjon at dette er stramt, fordi de bruker vesentlig mindre enn i 2021. Men du kan snu på det og si at vi kommer ut av krisen med et budsjettunderskudd som er 75 milliarder høyere enn før krisen, sier Olsen.
Han frykter at en ny regjering vil øke oljepengebruken ytterligere.
– Siste ord der ikke sagt om hvor stor oljepengebruken blir, min magefølelse går i retning av at man vil plusse på, sier Olsen.
– Riktig og nødvendig
Økonomiprofessor Ola Grytten er glad for at regjeringen strammer inn oljepengebruken og sier til NTB at mange av coronakrisepakkene har vært langt på overtid allerede.
– Jeg ser at man ønsker å stramme inn betydelig i oljepengebruken, noe jeg anser som riktig og nødvendig, sier NHH-professor Grytten til NTB.
Han sier tallene i nasjonalbudsjettet tyder på at man mener økonomien på mange måter vil gå ganske bra i 2022.
– Derfor er det også rimelig å stramme inn. En del av disse coronakrisepakkene har vært langt på overtid allerede, sier Grytten.
Prioriteringer
Det har vært tøffe prioriteringer i arbeidet med dette budsjettet, ifølge Sanner.
– Det må vi venne oss til. Handlingsrommet i budsjettet framover kommer til å bli mindre enn det har vært.
Han sier at han ikke er bekymret for hva Støre-regjeringen vil gjøre med budsjettet.
– Men vi er politisk uenig, så det blir en ny retning. Jeg håper de tar vare på den gode utviklingen i arbeidsmarkedet.
Sanner overtok statsrådsposten i januar 2020 og beskriver selv at han fikk en drøy måned som «vanlig» finansminister før coronakrisen slo inn.
