I sitt siste statsbudsjett som finansminister foreslår Jan Tore Sanner (H) å vri videre på formuesskatten. De første reaksjonene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tyder på at dette er blant grepene som kan være tunge å svelge.
– Høyreregjeringen har lagt frem nok et budsjett for økte forskjeller, med nye kutt i formuesskatten. Dette er feil prioriteringer. Nå må det bli vanlige folks tur, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik i en pressemelding.
Sanner avviser at forslaget om lavere skatt på aksjer og arbeidende kapital, som eies av forholdsvis få, og økt skatt på hytter, sekundærboliger og dyre primærboliger er en snubletråd for å tvinge den nye regjeringen til å bruke noen hundre millioner kroner på å reversere forslaget.
– Dette er i tråd med hva vi tidligere har foreslått. Vi har gradvis økt skatten på sekundærboliger, og vi har tidligere foreslått noe høyere formuesskatt på boligverdier over 15 millioner kroner, de aller dyreste boligene, sier Sanner.
De viktigste skatteendringene
2022-virkning | |
Inntektsfradrag for unge | –1.190 |
Redusert trinnskatt | –1.985 |
Redusert verdsetting aksjer, formuesskatten | −630 |
Økt bunnfradrag, formuesskatten | −240 |
Økt verdsetting, boliger over 15 mill, formuesskatten | 60 |
Økt verdsetting, sekundærboliger, formuesskatten | 155 |
Økt verdsetting hytter, formuesskatten | 50 |
Økt klimaavgift, ikke-kvotepliktige | 1794 |
Økt engangsavgift, ladbare hybridbiler | 900 |
Omregistreringsavgift elbiler | 300 |
Gjeninnføre flypassasjeravgiften | 1.600 |
Totalt | −193 |
Millioner kroner. Kilde: Finansdepartementet |
– Det er en viktig dreining, for vi ønsker at det skal investeres mer i norske bedrifter og arbeidsplasser og å dempe investeringene noe i boligverdier.
– Økt skatt på hytter rammer vel omtrent alle?
– Ja, men det har ikke vært en oppjustering av de verdiene siden 2014, så du kan kalle det et etterslep på den justeringen.
Advarer mot press og flaskehalser
Ifølge Finansdepartementet har statsbudsjettene for 2020, 2021 og 2022 samlet løftet fastlands-BNP med 1,1 prosent.
Samtidig advarer Sanner mot å forsterke pressproblemene i økonomien, og viser til at andelen helt ledige er lavere enn før krisen og til at en stadig større andel av bedriftene sliter med å få tak i arbeidskraft.
– Krisen er bak oss. Gjenåpningen går i høy fart. Registrert ledighet er lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Vi må hindre flaskehalser og den økonomiske politikken må tilpasses så den ikke bidrar til å skape økonomisk press.
– Er det ikke nettopp det du gjør, når du bruker mer penger, utenom coronatiltakene, enn i 2021, og situasjonen allerede er preget av høy aktivitet og press?
– Vi tar oljepengebruken ned, men må tilpasse oss gradvis. Tidligere kriser har vist at vi ikke er tilbake igjen til utgangspunktet på ett år, sier Sanner.
– For å unngå flaskehalser legger vi opp til kompetansehevende tiltak for å gjøre det lettere å få tak i arbeidskraft.
Raskere rentehevinger?
Da Norges Bank hevet styringsrenten i september, varslet sentralbanken også en heving til i desember og så trolig tre hevinger i 2022.
– Vil statsbudsjettforslaget isolert sett forsere eller forsinke de varslede rentehevingene fra Norges Bank?
– Det overlater jeg til Norges Bank å vurdere. De har uavhengighet til å fastsette renten, og må vurdere hvordan dette budsjettet slår ut, sier Sanner.
– Men hvis du ser på den siste pengepolitiske rapporten, så la de til grunn noe høyere oljepengebruk enn vi har nå, sier Sanner.
Nøkkeltall i statsbudsjettet
Statsbudsjettet 2021 | Revidert statsbudsjett 2021 | Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2021 | Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2022 | |
Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd 2021 | 313,4 | 402,6 | 406,8 | 322,4 |
Budsjettimpuls 2021 | −2,9 | 0,6 | 0,6 | −2,6 |
Coronajustert budsjettimpuls 2021 | 1,0 | - | ||
Uttak fra SPU 2021 | 3,0 | 3,7 | 3,6 | 2,6 |
– Dette vil i hvert fall ikke forsinke rentehevingene, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Det er ikke sikkert at rentehevingene kommer raskere heller, men i beste fall virker dette budsjettet omtrent nøytralt på økonomien, mener Olsen.
– Finansdepartementet skriver selv at budsjettet virker svakt ekspansivt, når man ser utenom de midlertidige pandemitiltakene.
– Et nivåskifte
Olsen er ikke i tvil om trenden:
– I 2019, før pandemien, var det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet 7,8 prosent av fastlands-BNP. I 2022 er dette økt til 9,5 prosent. Vi kommer altså ut av krisen og inn i en slags normaltilstand, som samtidig er en dundrende høykonjunktur, med klart høyere oljepengebruk. Dette er et nivåskifte.
– Ifølge Sanner, skal pressproblemene motvirkes ved kompetanseheving, slik at flere bidrar til arbeidsstyrken?
– Ja, men det er et tiltak som først virker på lang sikt. Skulle finanspolitikken gjort jobben, så måtte det kutt til. Når regjeringen har landet på et underskudd på 322 milliarder kroner, så har den ikke akkurat anstrengt seg, mener Olsen.
Hvor stramt?
Målt mot handlingsregelen strammer Sanner i sitt siste statsbudsjett uventet mye til ved å redusere oljepengebruken fra 3,6 til 2,6 prosent av Oljefondets verdi.
Samtidig skriver Finansdepartementet at utenom de midlertidige pandemitiltakene, som nå avsluttes, er 2022-budsjettet noe mer ekspansivt enn 2021-budsjettet.
Makroøkonomiske anslag
2021 | 2022 | |
Privat konsum | 4,0 | 11,1 |
Offentlig konsum | 3,9 | −0,2 |
Oljeinvesteringer | 1,0 | −14,4 |
Boliginvesteringer | 4,2 | 4,1 |
BNP | 3,8 | 4,0 |
Fastlands-BNP | 3,9 | 3,8 |
Oljepris NOK/fat | 568 | 559 |
Sysselsettingsvekst 2021 | 0,8 | 1,4 |
Registrert ledighet | 3,2 | 2,4 |
Lønnsvekst | 2,8 | 3,0 |
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: Finansdepartementet |
Det slår også ut ved at strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd er drøyt 70 milliarder kroner høyere enn i 2019, altså før pandemien.
Videre legger regjeringen opp til å tappe Oljefondet netto for 23 milliarder kroner i 2022, til tross for svært lav ledighet, høy aktivitet og svært høye inntekter fra olje- og gassvirksomheten.