Inflasjonsfrykt utløste mandag kraftig oppgang i britiske og newzealandske renter, mens det i USA ble rentefall etter en kraftig oppgang der mot slutten i forrige uke.
Samtidig svekket dollaren seg.
«Bakgrunnen virker å være at investorer har fått øynene opp for at andre store sentralbanker nok vil være tidligere ute enn den amerikanske (Federal Reserve) med å heve rentene», skriver valutaanalytiker Ingvild Borgen i tirsdagens morgenrapport fra DNB Markets.
«10-årsrenten har steget mindre enn man kanskje skulle trodd de siste par månedene, og en av de viktigste forklaringene er trolig at vekstforventningene ikke har steget sammen med inflasjons- og renteforventningene. Én av grunnene til det igjen kan blant annet være at man nå justerer ned forventningene til president Joe Bidens nye finanspolitiske tiltakspakker», heter det videre.
Kontroversiell pakke
Etter tiltakspakkene tidligere i år har Demokratene jobbet med to nye: én på 1.200 milliarder dollar til infrastrukturutbygging, og én på 3.500 milliarder dollar som skal gå til utbygging av velferdssystemet.
«For oss her i Norge virker barnehagedekning for barn på tre og fire år, støtte til å gå to år på offentlig høyskole og 12 uker betalt velferdspermisjon som en selvfølge, men i USA er det kontroversielt. Pakken på 3.500 milliarder dollar vil derfor ikke få stemmer fra Republikanerne, og trenger støtte fra alle medlemmene av det demokratiske partiet for å bli godkjent», skriver Borgen videre.
Den støtten ser ikke ut til å komme, ettersom noen medlemmer i den mer moderate fløyen av partiet har satt seg på bakbeina.
«Blå bølge» har avtatt
«Etter mye om og men ser det nå ut til at Nancy Pelosi, speaker i Representantenes hus, har innsett at pakken må justeres betydelig ned, til 1.500-2.300 milliarder dollar, for at den skal ha en sjanse til å bli vedtatt. Å gå fra 3.500 til rundt 2.000 milliarder er en kraftig nedjustering, og krever en god del politisk tautrekking», fortsetter DNB-analytikeren, som konstaterer at mindre finanspolitisk stimulanse gir mindre støtte til den økonomiske veksten.
«Den «blå bølgen» er med andre ord ikke like kraftig nå som den var, og som man trodde den skulle fortsette å være, i starten av året. Det kan trolig også forklare at det er mindre press opp på de amerikanske rentene nå», skriver Borgen.
