I Hurdalsplattformen refererer den nye regjeringen til Skancke-utvalgets rapport for håndtering av risiko knyttet til det grønne skiftet for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Utvalget slår fast at det er identifisert klimarisiko i fondet.
Ryggmargsrefleksen til mange er da: oi, uff, da kommer vi sikkert til å tape masse penger. Oljefondet har derimot evighetens perspektiv og er bredt investert i de mest opplyste markedene vi har i verden dominert av profesjonelle aktører. Da er det langt mer sannsynlig at det blir omvendt, ihvertfall i det lange løp.
Som Finansavisens lesere vet: risiko og forventet avkastning er to sider av samme sak. En investor påregner å tjene mer penger for å være villig til å ta økt risiko. Så dersom de fleste i et marked har innsett at en ny risiko har etablert seg, er det grunn til å tro at prisingen i markedet er justert slik at forventet avkastning er høyere enn før slik kollektiv ny innsikt.
Norges Bank viser i brev til Finansdepartementet 2. juli i år til akademiske studier som indikerer at klimarisiko til en viss grad er gjenspeilet i prisene på finansielle aktiva selv om de også presiserer at dette ikke nødvendigvis gjelder for alle sektorer. Det betyr nødvendigvis at dagens oljefond har lavere verdi enn det ville hatt uten denne identifiserte klimarisikoen – godt absorbert i flott totalavkastning de siste årene.
De neste årene blir det mye tautrekking om omstillingstakten for det grønne skiftet
Et særtrekk med klimarisikoen er at den på mellomlang sikt, de neste par tiårene, er knyttet til de samfunnsmessige endringene som er nødvendige for å nå et lavutslippssamfunn mens de store effektene på selve klimaet kommer med et etterslep. I 2021 er de fleste enige om at denne såkalte overgangsrisikoen har økt; Biden og Kerry har satt fart i USA, IEA-rapporten anbefaler stopp i leting etter olje og gass, og FNs klimapanel forsterker sitt varsku. På den annen side trekker energikrisen under oppseiling i motsatt retning. De neste årene blir det mye tautrekking om omstillingstakten for det grønne skiftet.
Det er per i dag ingen grunn til å tro at klimarisikoen er korrelert med øvrige risikoer for Oljefondet
Som en illustrasjon sa analyse- og ratingbyrået S&P Global i fjor at 13 prosent av inntjeningen til selskapene i verdensindeksen S&P 1200 kan være truet i 2025 som en følge av økte karbonskatter. Dersom kapitalforvaltere over hele verden har tatt dette til seg i sin risikovurdering, legges jo listen lavere for hva som skal til for å overraske positivt for enkeltselskaper eller sektorer på sin vei mot netto-null.
Det er per i dag ingen grunn til å tro at klimarisikoen er korrelert med øvrige risikoer for Oljefondet. Skancke-utvalget anbefaler jo også at vi skal fortsette med en bredt diversifisert investeringsstrategi. Da ender vi opp med høyere risiko – som Norge tåler, men også høyere avkastning.
Hvordan skal vi bruke den økte avkastningen fra Oljefondet? Vi kan velge å la det få konsekvenser for handlingsregelen. En annen mulighet er å la denne meravkastningen øremerkes til bidrag slik at det grønne skiftet faktisk finner sted. Norge er ihvertfall i en svært privilegert situasjon ved inngangen til denne omstillingen.
Espen Husstad
Styreleder og medgründer i Claims Carbon Institute
