<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Yara-sjefen frykter matvarekrise

Yaras gasskostnader vil øke med 15 milliarder kroner de neste to kvartalene. – Energikrisen er i ferd med å bli en matvarekrise, advarer konsernsjef Svein Tore Holsether.

Publisert 20. okt. 2021
Oppdatert 21. okt. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 581 ord
MULIG KRISE: Yara-sjef Svein Tore Holsether frykter at stigende energi- og matvarepriser kan føre til hungersnød i mange fattige land.  Foto: NTB

Yara bruker enorme mengder gass til å produsere først ammoniakk og deretter forskjellige typer nitrogengjødsel. Det er derfor få selskaper på Oslo Børs som er like hardt berørt av det som nå skjer i energisektoren.

– Det har vært et veldig volatilt kvartal. Når gassprisen går fra 3 dollar pr. mmbtu i fjor sommer til nå 30 dollar, slår det veldig hardt ut. Det kan få store konsekvenser, sier Yara-sjefen.

På selskapets resultater i tredje kvartal var imidlertid ikke effekten like stor. Høyere gjødselpriser mer enn kompenserte for de høye gasskostnadene slik at det underliggende resultatet pr. aksje økte til 1,33 dollar fra 0,88 dollar i samme periode i fjor.

En tidligere varslet nedskrivning på 355 millioner dollar på et solgt gruveprosjekt i Brasil, og en negativ valutaeffekt på 148 millioner dollar, ga imidlertid en rapportert bunnlinje på minus 143 millioner dollar. I samme kvartal i fjor var nettoresultatet 340 millioner dollar.

– Kan bety hungersnød

– Alt i alt mener jeg vi leverte et solid resultat, sier Holsether.

Til tross for at konsernsjefen er fornøyd med Yaras drift, er han bekymret for det som skjer i resten av verdikjeden. Den høye gassprisen førte til at Yara valgte å stenge ned 40 prosent av sin europeiske ammoniakkproduksjon i midten av september.

Andre selskaper, som blant annet CF Industries, har også gjort store produksjonskutt.

– Stigende energi- og råvarepriser betyr også høyere matvarepriser. Dette kan bli den andre store krisen på kort tid. Dagens energikrise kan fort også bli en matvarekrise, sier han.

Holsether viser til at kornproduksjonen faller med 50 prosent det første året hvis bonden ikke får ut nitrogengjødsel i åkeren.

– Vi ser at prisene stiger rundt omkring i verden, og igjen er det de mest sårbare som blir hardest rammet. For oss i den vestlige verden betyr det dyrere mat, men for mange andre betyr det at tilgang på mat forsvinner. Det kan bety hungersnød.

– Det er allerede 100 millioner flere mennesker som går sultne til sengs, sammenlignet med før pandemien. Nå kommer dette på toppen. Det er så alvorlig at det må høyere opp på agendaen. Vi må skape mer robuste verdikjeder og tenke annerledes. Dette gjelder hele verdikjeden fra distributører, matprodusenter til oss konsumenter, sier Holsether.

Henter ammoniakk

Yara guider hvert kvartal hva de rådende gassprisene har å si for deres kostnader. I hele år har det vært en kraftig oppjustering sammenlignet med i fjor, da prisene var svært lave.

For de to kommende kvartalene spår Yara denne gangen at gasskostnadene vil bli henholdsvis 850 og 950 millioner dollar høyere enn ett år tidligere. Totalt blir dette en kostnadsøkning på rundt 15 milliarder kroner.

Som følge av nedstengingene av ammoniakkproduksjonen i Europa, er imidlertid Yaras gassbehov noe mindre. Hvor stor kostnadsøkningen blir, vil derfor avhenge av når produksjonen tas opp igjen.

Så langt har ikke Yaras nedstengning påvirket produksjonen av ferdiggjødsel, hevder Holsether.

– Yara har et robust, globalt system med fleksibilitet til å hente inn ammoniakk fra andre steder i verden. Vi er verdens største trader av ammoniakk, har egen produksjon flere steder og egne skip. Vi har så langt klart å benytte denne robustheten, sier han.

Onsdag ettermiddag var Yara-aksjen opp 1,2 prosent til 432 kroner.

Yara

(Mill. USD) 3. kv./21 3. kv./20
Driftsinntekter 4.486 3.083
Driftsresultat 121 384
Resultat før skatt −50 385
Resultat etter skatt −143 340