I sin leder 19. oktober gir Trygve Hegnar inntrykk av at det bare er store etablerte kapitaleiere som investerer.
Men som jeg påpekte i innlegget han kommenterer, har en moderne økonomi mange kanaler som gjør husholdningers sparing tilgjengelig for investering i næringsvirksomhet. Noen ferske eksempler er folkefinansieringsselskapene Dealflow og Folkeinvest, som Finansavisen har skrevet mye om.
Likevel mener Hegnar at skattesystemet bør sørge for at rike bedriftseiere har mest mulig å investere for, heller enn at de betaler like mye skatt som alle andre.
Men grunnprinsippet må være at det er markedsmekanismer som skal allokere kapital. Da gir det ingen mening å la rike eiere betale mindre skatt for at mer investering skal skje på deres hånd.
Som jeg skrev om i DN 6. oktober, er det dyktige entreprenører som er den knappe innsatsfaktoren i Norge i dag, ikke kapital i seg selv.
De rikes mest uomtvistelige fortrinn som investorer, er at de har mye penger. Det vil si utstrakt kontakt med oppstartsbedrifter, tilgang til selektive emisjoner, og stordriftsfordeler i forvaltning og diversifisering.
Heldigvis for norsk økonomi har utviklingen gått i retning av at mindre investorer kan nyte de samme fordelene ved hjelp av finanssektorens spesialkompetanse.
Det er ingen grunn til å lene seg mot denne utviklingen ved å subsidiere store kapitaleieres investeringer med lavere skatt.
Øyvind Thomassen
Førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH
