Hybridløsningen som flere store virksomheter velger som sin løsning for bruk av hjemmekontor etter pandemien bekymrer Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) på grunn av at skillet mellom jobb og hjem viskes ut. Det er et viktig poeng.
Dessverre er ikke dette den eneste problemstillingen rundt dette temaet. Og selv om vi ikke kan definere årsak, så vet vi at mange har slitt mer enn normalt under pandemien. Derfor må arbeidsgivere nå være på vakt. Mange arbeidstakere har slitt i løpet av pandemien. I en undersøkelse Norstat gjorde for Bedriftshelsetjenestens bransjeforening, svarte nesten halvparten (47 prosent) i aldersgruppen 30–40 år at de hadde følt seg slitne i lengre perioder. Én av tre hadde følt seg ensomme i lengre perioder og 22 prosent hadde hatt andre psykiske plager etter at pandemien rammet oss.
Tallene viser også at det er en klar sammenheng mellom psykiske helseplager og tiden på hjemmekontor. De som hadde jobbet hjemme mer enn seks måneder, har opplevd flere psykiske plager – og også flere fysiske plager, enn de som raskt kom tilbake til kontoret. I samme periode hadde kun 2 prosent av de som hadde vært på hjemmekontor fått besøk eller tilbud om besøk fra arbeidsgiver, og 1 prosent hadde vært i kontakt med bedriftslegen.
Når hverdagen nå er tilbake, er fleksibilitet blitt et mantra i mange virksomheter. Det en fare for at denne skyggesiden ved pandemien i hvert fall ikke forsvinner. Den kan i verste fall forsterkes.
Arbeidsmiljøloven er klar: Arbeidsgivere skal sikre arbeidstakerne en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Som interesseorganisasjon for store og mindre bedriftshelsetjenester over hele landet er vi bekymret for hvordan det forebyggende arbeidet vil gjennomføres når hjemmearbeid øker, sammenlignet med før pandemien.
Pandemien har med tydelighet vist at regelverket som regulerer arbeid fra ansattes bolig ikke har vært godt nok
Vi ser store svakheter med kontroll- og sanksjonsmuligheter som både offentlige organer og virksomhetenes tillitsvalgte, verneombud, personalavdeling, HMS-ansvarlig og andre kan bruke for å sikre en god helse for arbeidstakerne. For mange virksomheter kan det være krevende nok å følge opp de som er til stede på arbeidsplassen eller når de er til stede på arbeidsplassen. For når kontoret i større grad blir arena for arbeid i grupper eller mulighet for sosial omgang, blir det vanskeligere for ledelsen å følge opp den enkelte medarbeider. Samtidig som vi vet vi at hjemmekontoroppfølgingen ligger brakk i mange virksomheter.
Det er bakteppet for nå å rope et varsko til arbeidsgivere som nå slapper av. Dere har en jobb å gjøre. For pandemien har med tydelighet vist at regelverket som regulerer arbeid fra ansattes bolig ikke har vært godt nok. I tillegg har mange ikke klart å følge opp intensjonen i arbeidsmiljøloven om å sikre de ansattes helse. Da må dere ta grep selv.
Det fortjener alle medarbeidere, og det tjener virksomheten. For merverdien av fleksible arbeidsdager og -steder forsvinner raskt når medarbeidere sykemeldes for utbrenthet, utslitthet eller fysiske helseplager.
Pål Lillebø
Styreleder i Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening (BHTB)
