IT-bransjen: Voks opp!

I Norge ligger vi langt fremme på digitaliseringsfronten. Tidligere i år kom en rapport som forteller at vi trenger omtrent 40.000 nye digitale hoder innen 2030. I dag utdanner vi ikke i nærheten av så mange vi behøver for å dekke behovet. Vi henger langt bak.

Svein Sørensen. Foto: Witted

Så hvorfor fortsetter norske bedrifter å kjøre ansettelsesprosesser som om verden har stått stille de siste fem årene? Skal vi være i nærheten av å dekke det voksende behovet for fagfolk, er vi nødt til å tenke nytt når vi snakker om innhenting av IT-kompetanse. Vi må rett og slett begynne å dele på ressursene.

De beste IT-hodene kan jobbe med hva og hvem de vil. Etter endt prosjekt vil konsulentene ikke bli igjen in-house i et stort selskap for å løse uinteressante IT-oppgaver de er overkvalifisert for.

Vi må slutte å tenke at all programvare- og systemutvikling skal skje in-house, og heller innhente den kompetansen som trengs for de enkelte oppgavene. Ikke bare blir prosessen raskere, kvaliteten blir bedre og selskapene blir mer fleksible, man slipper å sitte igjen med intern kompetanse som man ikke får utnyttet ordentlig.

Det er vi som henger etter og må tilpasse oss

I Norge henger vi langt bak når vi setter kvalifikasjonskrav for IT-konsulenter. Bedrifter som bare er villige til å ansette de som har høyere utdanning, går glipp av selvlærte utviklere som kan utføre akkurat de samme arbeidsoppgavene. Når det også er et krav om at alle skal snakke og skrive norsk og jobbe i samme by, blir utvalget enda mindre.

Selskaper som fortsetter å henge seg opp i irrelevante kvalifikasjonskrav som dette kommer til å slite med å skaffe seg den kompetansen de trenger.

Les også

IT-konsulenter, foren eder

Å dele på kompetanse og ansette selvlærte utviklere er en voksende trend, men det er ikke nytt. Det er vi som henger etter og må tilpasse oss. Gode IT-hoder er en global mangelvare, og innkjøpsprosessen endrer seg. Da må vi følge med, ellers mister vi de beste fagfolkene.

Vi i Witted har utviklet en femtrinnsmodell som beskriver modenhetsnivåene hos selskaper for å bedre forstå deres behov.

• Trinn 1 er selskaper som har en idé og et produkt, og som kjenner kundegruppen sin, men som ikke har noen intern digital kompetanse.
• Trinn 2 er selskaper som er vant med å kjøpe programvare utenfra, og som har en intern IT-avdeling som har ansvar for dette.
• Trinn 3 er selskaper som har kompetanse på å kjøpe inn hele prosjekter, men i mindre grad. De har klart å etablere intern kompetanse, men all kompetansen sitter i prosjektet.
• Trinn 4 er selskaper som har sertifiserte prosjektledere og klarer å lede prosjekter innad i organisasjonen, men som sliter med interne krefter som jobber mot digitalisering og nytenking.
• Trinn 5 er de bedriftene som både har intern utviklerkompetanse, intern kompetanse på systemarkitektur og design, og som i tillegg har evnen til å innhente spisskompetanse ved behov.

I dag er det stadig flere selskaper som beveger seg opp på trinn 4 og 5, men de aller fleste befinner seg på trinn 2 og 3. Aller helst bør vi alle befinne oss på trinn 5, men for at vi skal komme dit, er det nødt til å skje en endring i bransjen. Bedriftene må vokse opp. Selskapene må tørre å være ærlige om hvilket modenhetsnivå de befinner seg på. Først da kan vi komme videre.

Svein Sørensen

Daglig leder i Witted Norge