<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 7. nov. 2021
Oppdatert 11. nov. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 498 ord
Foto: Eivind Yggeseth

Grisedyre flybilletter

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 8. november 2021.

I våre lærebøker sto det mye om «revenue management», og i vår praksis i cruiseindustrien var riktig eller smart prissetting, basert på historikk, konkurrentenes priser og egne prismål, helt avgjørende for gode resultater. Flyselskapene, norske og utenlandske, har perfeksjonert «revenue management», og mye er (naturligvis) datastyrt. Med digitalisering og netthandel.

Det er derfor en del av hverdagen da Ryanair, som faktisk tjener penger, varslet priskutt forleden, og nykommeren i det norske markedet, Flyr, varsler priskrig både innenlands og til Las Palmas hvor solgale nordmenn vil reise frem mot jul. Der hvor Norwegian tar 3-4.000 kroner, skal Flyr angivelig ta 800 kroner

Det vi hører om er godt plasserte «nyheter» om priskutt som skal få fart på bookingen.

Men i læreboken er også ekstrempriser oppover en del av «revenue management», og det snakker aktørene ikke så mye om.

SAS, som ikke akkurat gjør det så bra for tiden – med store tap og kamp både mot ledelse og permitterte flygere, og en gjeld på 30 milliarder kroner – har en form for monopolsituasjon på ruten Oslo til New York fordi Norwegian er ute av bildet. Dette utnytter SAS, med to direkteflyvninger i uken, på en nesten grotesk måte. Selskapet tar i disse dager over 59.000 kroner for én vei på business class fra New York til Oslo. Velger man det billige alternativet, turistklasse, må man betale 19.293 kroner direkte fra New York en vei, og da får man hverken vått eller tørt og ingen internettforbindelse.

Det er faktisk slik flyselskapene skal prissette etter læreboken, men det går vel en grense for hva nordmenn vil betale. Norske studenter i USA kommer neppe hjem til jul.

Norwegian, som også må og skal prissette profesjonelt, har tredoblet prisene på kort tid, og direkteflyvningene (for eksempel til Nice) er redusert. Med SAS blir man ombooket og dyttet rundt hele tiden uten at man får beskjed. En næringslivsleder som skulle til London, ble ombooket til en reise via Frankfurt, med fire timers ventetid der før viderereise til London.

Av dette forstår vi at flyselskapene (de norske) har økende etterspørsel, men for få fly, og at konkurransen derfor er sterkt svekket.

For fritidsreisende kan det være at aktørene – inkludert Ving, som også selger bare flybilletter uten hotell i «pakken» – vil konkurrere litt på pris (prisreduksjoner) for å fylle flyene, slik Flyr sier de skal gjøre, men i forretningsmarkedet er det grisepriser, og de få flyselskapene som fortsatt flyr, sender folk Europa rundt. Det vil si at reisetiden har økt kraftig.

Det kan se ut som SAS har glemt at det finnes digitale møter som er kommet for å bli, også hvis pandemikrisen går over.

Vi har ikke tenkt å betale 28.000 kroner for en tur til New York. Det står kanskje i læreboken til SAS-ledelsen at de skal prise billettene slik, men kommer ikke Norse Atlantic Airways snart på banen? Det er konkurranse det går om. Selv om Norse Atlantic Airways er basert i Arendal, har de nok fått med seg hva SAS håver inn på. Grip sjansen!