Politiet, Riksrevisjonen, Stortingets administrasjon, et advokatkontor og et spesialoppnevnt utvalg. Alle disse skal i sving i forsøket på å rydde opp i pendlerbolig-rotet på Stortinget. Her er en oversikt over hva de skal gjøre.
Statsadvokaten har bedt Oslo-politiet å starte etterforskning som følge av oppslagene i mediene om praktisering av Stortingets pendlerregelverk.
«I lys av det framkomne foreligger rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold – nemlig bedrageri (...) ved at en eller flere folkevalgte har oppgitt feilaktige opplysninger til Stortinget som har medført at de(n) urettmessig har fått tildelt pendlerbolig og derigjennom skaffet seg uberettiget vinning», heter det i brevet undertegnet førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim.
I brevet vises det til at det i mediene har «framkommet minst seks navngitte stortingsrepresentanters mulige feilpraktisering» av regelverket.
Straffen for bedrageri er bot eller fengsel i inntil to år.
Det er ingen mistenkte per nå, meldte politiet fredag.
Riksrevisjonen vil undersøke reglene for tildeling av pendlerboliger og praktiseringen av disse. De vil også kunne gå gjennom enkeltsaker for avdekke feil bruk.
Dersom disse undersøkelsene fører til at det avdekkes misligheter, kan Riksrevisjonen melde fra om dette til politiet og påtalemyndigheten.
Flere stortingsrepresentanter har leid ut boligen på hjemstedet sitt, mens de fikk gratis pendlerbolig i Oslo. Det kan utløse skattekrav, ifølge VG.
Skatteetaten vil ikke opplyse om de nå undersøker konkrete saker knyttet til stortingsrepresentanter og pendlerboligene.
– Vi er bundet av taushetsplikten og kan ikke kommentere verken om vi undersøker konkrete saker eller eventuelt hvilke, sier Ernst Larsen, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten, til NTB.
Stortinget har bedt Advokatfirmaet Grette gjøre en skatterevisjon.
Enkeltsaker skal gjennomgås for å vurdere om det skulle vært beregnet inntektsskatt på fordeler, med tilhørende arbeidsgiveravgift. I tillegg gjennomføres også en bred revisjon av alle skattemessige sider ved ordningene for representantene.
– Jeg forventer at denne revisjonen skal gi oversikt over alle skattemessige forhold knyttet til representantene slik at vi både kan rydde opp der det eventuelt skulle vært skatteplikt, og for at vi skal bli helt trygge på at vi håndterer skatteplikten korrekt fremover, sier Stortingets direktør Marianne Andreassen.
Stortingets presidentskap besluttet i september at det skal foretas en ekstern gjennomgang av pendlerboligreglene. Utvalget som er opprettet, ledes av Therese Johnsen, tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.
Det skal foreslå nye regler for ordningen, nye krav til hva slags informasjon stortingsrepresentantene må gi og hvordan kontrollen bør utformes.
Utvalget skal blant annet:
* Gjøre en vurdering av om koblingen til «folkeregistrering» eller «faktisk bosatt» er hensiktsmessig, eller om det finnes bedre alternativer.
* Vurdere om avstandskravet på 40 km i kjørelengde fra Stortinget fortsatt er rimelig. Det skal tas hensyn til at stortingsrepresentantene til tider må jobbe til sent på kveld.
* Vurdere om det å ha eierskap og/eller tilgang til en bolig i en nærmere angitt nærhet til Stortinget, skal innebære at eventuell rett til å kunne nyte godt av en pendlerbolig faller bort.
* Vurdere om det bør være adgang til å la andre bo i kortere eller lengre tid i pendlerboligen, både det som nå er definert som «husstandsmedlemmer» i retningslinjene og andre, herunder voksne barn.
Stortingets administrasjon har en egen internkontroll.
– Administrasjonen håndterer hele tiden saker som dukker opp. Dette er en dialog mellom administrasjonen og den enkelte representant. Det er et løpende arbeid, sier første visepresident Svein Harberg (H) til NTB. (©NTB)
