Publisert 13. des. 2021 kl. 20.36
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 643 ord
«REDNINGEN» KOMMER SENT: Det er tvilsomt om den første norske havvindparken vil være ferdig utbygd før 2030, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bloomberg
I helgen la regjeringen frem forslag til en ordning som vil hjelpe vanlige folk til å håndtere de rekordhøye strømprisene. Dette er tiltak på kort sikt, men regjeringen tar også til orde for å gjøre kraftfulle tiltak på lengre sikt. Det er ikke bærekraftig at staten hvert år bevilger milliardbeløp til å betale folks strømregninger. Dersom vi skal ha strømpriser på et nivå som ikke krever ekstraordinære tiltak de neste ti årene, må det svelges én eller flere politiske kameler.
I Norge er vindkraft på land den rimeligste måten å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon på i større skala
Ola Hermansen. Foto: Advokatfirmaet Hjort
Det effektive tiltaket mot dyrere strøm i årene fremover er å øke kraftproduksjonen. Økt kraftproduksjon er også en nødvendighet dersom regjeringen skal nå målet i Hurdalsplattformen om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og vi skal nå klimamålene i Parisavtalen.
Problemet er at det akkurat nå ikke finnes noen reelle, raske utbyggingsmuligheter av større kraftprosjekter.
Globalt er solkraft den billigste måten å øke elektrisitetsproduksjonen på. I Norge har vi i høst fått de første konsesjonssøknader for større solkraftverk, men det er knyttet usikkerhet til både konsesjonsprosessen og til bidraget fra solkraft i vintermånedene.
I Norge er vindkraft på land den rimeligste måten å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon på i større skala. Men etter 2021 ser det ut til at det ikke vil bli bygget mer vindkraft på land i Norge på minst fem, kanskje ti år.
På nyttårsaften, om et par uker, går fristen ut for å ferdigstille mange av dagens realiserbare vindkraftutbygginger på land. NVE har i to år hatt stopp i all behandling av konsesjon for vindkraft. NVE avventer at Stortinget skal vedta et helt nytt konsesjonsregime for vindkraft, der alle saker skal behandles etter nye regler i Plan- og bygningsloven.
NVE utarbeider forslag til et nytt regime nå, men etter at NVE har lagt frem sitt forslag 31. mars 2022, skal det på høring, behandles og utredes av regjeringen og legges frem for Stortinget, som så skal vedta nødvendige lovendringer, som deretter skal iverksettes. Det vil i beste fall ta ett år. Trolig lenger.
Det er varslet at den nye konsesjonsbehandlingen kommer til å være mer omfattende enn i dag, med mer vekt på lokal forankring og naturhensyn. Bare det å søke om konsesjon kan ta mange år. Det vil derfor kunne gå fem til ti år før vi får noen nye store vindkraftverk på land.
Det er fortsatt mulig å bygge ut og oppruste deler av vannkraften. Dette er ikke de rimeligste prosjektene, og krever omfattende prosesser til både prosjektering, saksbehandling, utredning av konsekvenser samt selve utbyggingen. I tillegg er det tvilsomt om de fleste større utbygginger vil være lønnsomme etter dagens skatteregime for vannkraft.
Det er også mulig å oppgradere flere vannkraftverk, men det krever altså trolig endringer i skatteregimet
Mange politikere peker derfor på havvind som «redningen» for det fremtidige kraftbehovet. Problemet her er at vi ikke har et konsesjonsregime som er klart for å starte utbygging. Med dagens usikkerheter knyttet til både nettutvikling til havs og rammevilkår for havvindutbygginger, er det tvilsomt om den første norske havvindparken vil være ferdig utbygd før 2030.
Kraftutbygging er store og krevende prosesser som det er viktig at man bruker tid og ressurser på å planlegge, utrede og vurdere. Det betyr at vi kan ikke bruke mye tid på uenighet i politikken om hva vi skal satse på.
Det foreligger i dag vindkraftprosjekter som er omtrent klare til utbygging på land, men som er avhengig av å få forlenget fristen for idriftsettelse. Det er også mulig å oppgradere flere vannkraftverk, men det krever altså trolig endringer i skatteregimet. Det er videre mulig å realisere havvind i Norge raskere, men det vil kreve en betydelige kortere konsesjonsprosess. Antageligvis er det nødvendig å tilrettelegge for alt på en gang.
Ola Hermansen
Advokat i Advokatfirmaet Hjort