For å kunne møte behovet for mer kraft, og samtidig erstatte fossilt brennstoff med mindre miljøskadelige alternativer, trengs store investeringer i nye anlegg for produksjon av ren energi. Et utall debattanter argumenterer for sine foretrukne løsninger, men det virker som om de har et par viktige ting til felles. Alle fremhever fordelene med egen favoritteknologi, men unnlater konsekvent å diskutere tilhørende kostnader. Det være seg direkte byggekostnader, nødvendige driftssubsidier eller naturødeleggelser. Alt feies under teppet. Skal det først investeres store beløp, bør pengene brukes der hvor de gir mest mulig energi, og minst mulig naturinngrep, per investert krone, ikke der utbyggere kan tjene mest mulig penger på å ødelegge uberørt natur.
Omtrentlige investeringskostnader for kraftanlegg uten CO2-utslipp
| Type | Pris pr. watt installert effekt |
| Kjernekraft (Hinkley Point C) | 80-100 kr |
| Havbasert vindkraft | 25-30 kr |
| Landbasert vindkraft | 15-20 kr |
| Vannkraft | 10-15 kr |
| Solkraft | 3-5 kr |
| Varmepumper (luft til luft) | 1-2 kr |
Som det fremgår av kostnadsoversikten, er varmepumper den suverene vinneren. I motsetning til de andre alternativene krever varmepumper heller ikke noe areal eller nytt distribusjonsnett. Varmepumper er hyllevare som installeres på noen timer, mens planlegging og bygging av et kjernekraftverk fort tar 10–15 år eller mer. Vind- og vannkraft krever i tillegg store arealer, og utløser store naturinngrep med tilhørende høyt konfliktnivå
I tillegg er årlige drifts- og vedlikeholdskostnader for varmepumper kun en brøkdel av de tilsvarende for de andre kraftformene. I de fleste tilfeller holder det å støvsuge luftfiltrene med jevne mellomrom.
Varmepumper vil imidlertid ikke redusere behovet for elektrisk kraft til andre formål enn oppvarming. Det er solkraft som er det billigste alternativet for å dekke disse behovene.
Om en bolig får installert en 5–10 kW varmepumpe sammen med et 10–20 kW solcelleanlegg (avhengig av boligstørrelse og tilgjengelig takareal) som kan mate strøm ut i nettet, vil boligen bli tilnærmet energinøytral, det vil si at samlet strømbehov fra nett over året vil nærme seg null. Alt sammen til en samlet kostnad på godt under 100.000 kroner. En varmepumpe gir i tillegg mest energi om vinteren når forbruket og behovet er størst. Dermed frigis strøm til andre formål.
Utenlandskablene gir rekordinntekter til strømprodusentene, mens norske strømkunder sitter igjen med svarteper og høyere strømregninger
For vindkraft er det motsatt. På de kaldeste dagene er det ofte lite vind, og dermed minimalt med produksjon.
Med fokus på de dyreste løsningene, som kjernekraft, vannkraft og vindkraft, risikerer vi at våre politikere sløser bort milliarder, uten å få mye annet igjen for de ekstra kostnadene enn nedbygging av uberørt natur, høyere strømpriser og store subsidieutbetalinger til utbyggerne.
Norsk vindkraft er et skrekkeksempel i så måte. Utenlandskablene gir rekordinntekter til strømprodusentene, mens norske strømkunder sitter igjen med svarteper og høyere strømregninger.
Med løsningen skissert her vil totale strømutgifter for vanlige strømkunder synke fra dagens nivå på flere titusen i året ned mot null. Det endelige resultatet avhenger av prisforskjellen mellom sommer- og vinterkraft.
Med dagens strømpriser vil et kombinert varmepumpe-/solcelleanlegg være nedbetalt i løpet av fire–fem år. Strøm spart er strøm og penger tjent, både for samfunnet og den enkelte strømkunde.
Det velbrukte argumentet om at man må velge mellom dyr strøm og uberørt natur er med andre ord uten rot i virkeligheten.
Terje Instefjord
Sivilingeniør
