Den nye pariakasten i Norge er de som våger å satse, lykkes, skaper arbeidsplasser og så kommer inn under den skammelige betegnelsen «de rike». Mange av dem burde vært takket for innsatsen, men blir i stedet utskjelt, hånet og latterliggjort. Dag inn og dag ut.
Jeg forstår ikke at ikke enda flere ressurspersoner flytter ut, kanskje til og med til et land hvor det blir satt pris på personlig og økonomisk innsats som igjen skaper arbeidsplasser for andre. Og som igjen gir enda mer inntekter til landet.
For hvis bare mange nok gjorde det, ville vi faktisk også oppnådd at forskjellene hadde gått ned. Samtidig kunne vi bli kvitt vårt aller største samfunnsproblem: de som satser alt, lykkes og blir rike. Det ville vært vinn-vinn, både for de som drar og de som blir igjen, virker det som.
Men jeg synes faktisk ikke det er så rart at forskjellene øker noe, all den tid mange jobber mye og andre lite. Da er det jo logisk at forskjellene øker over tid. For det skal vel fortsatt lønne seg å jobbe?
Det går an å lære veldig mye av historien: Venezuela var en gang Latin-Amerikas rikeste land. Så kom sosialisten Hugo Chávez til makten. Hans forbilde var Cuba, og han og landet ble hyllet av venstresiden i Norge for «den bolivarske revolusjonen».
Vi flytter bevisst eierskapet ut av landet, for vi vet jo hva som skjer
Chávez lyktes virkelig med å bli kvitt «de rike», og vi vet alle hvor fort det gikk nedenom og hjem med det landet. Nøden er nå enorm, og landet er blitt et av verdens fattigste, selv med enorme oljereserver.
I Norge er utflyttingen allerede godt i gang, ikke bare for fysiske personer. Utenlandske investorer øker hvert år sitt eierskap på Oslo Børs, og eier nå over 40 prosent. Vi flytter bevisst eierskapet ut av landet, for vi vet jo hva som skjer.
Utlendinger må ikke tappe sine norske selskaper for likvider for å betale formuesskatt, man kan isteden bruke kapitalen til å utvikle bedriftene og kanskje til og med utkonkurrere norskeide bedrifter. I tillegg tar de med seg utbyttene til utlandet.
Alt skal jo være norsk nå om dagen. Det finnes de som vil ut av EØS og de som vil ut av NATO. Det å være oss selv nærmest tror mange er en bra idé for en god fremtid i Norge. Samtidig gjør misunnelsen her til lands at vi over tid sørger for at det viktigste vi har, våre bedrifter, ideer og arbeidsplasser som vi skal leve av i fremtiden, mer og mer blir eid fra utlandet!
Den dagen utlendinger nærmer seg 100 prosent av det private eierskapet, fordi norske eiere ikke lenger klarer skattetrykket, hvor trygg er vår fremtid da? Men kanskje heller det enn å se noen nordmenn som lykkes og blir rike?
Thor Edquist
Tidligere ordfører for Høyre i Halden
