Investorkapital har strømmet til biotek i 2021. Mange nye selskaper er blitt børsnotert. Noen nok altfor tidlig. Mens børsene verden over hadde rekordår i fjor, sviktet biotek stort. De fleste av de største taperaksjene på Stockholm-børsen var innenfor biotek-sektoren. Den tidligere investorfavoritten Oncopeptides falt eksempelvis med 90 prosent i fjor, etter at selskapet trakk tilbake et preparat i USA. I Sverige omtaler noen analytikere sektoren som «bioskrekk».
Stort bedre gikk det ikke med danske biotek-aksjer. Zeeland Pharma falt 35 prosent, Genmab 4 prosent, Orphazyme 76 prosent, mens IO Biotech, som er notert i USA, mistet halvparten av sin verdi i 2021. Bedre gikk det for Bavarian Nordic. Selskapet, som blant annet arbeider med utvikling av en coronavaksine, gikk frem 19 prosent. I Norge var det også et tøft år med svært varierende resultater. Flere selskaper, blant andre Nordic Nanovector, slet med sin kliniske studie. I USA har Nasdaq Biotechnology Index falt 14 prosent det siste året.
Få godkjennelser
Et grunnleggende problem er at nye selskaper strømmer til mens antallet godkjente produkter er relativt konstant. Normalt blir kun 30–40 produkter godkjent årlig. Det legger veien åpen for skuffelser. En tredjedel av noteringene i 2021 var pre-kliniske selskaper. Dette er selskaper hvor eventuell inntjening ligger langt frem i tid.
I USA ble det reist 14 milliarder dollar ved notering av nye biotek-selskaper i 2021. Og det stopper ikke der. Nye 70 selskaper står i kø til notering i år. Ifølge en analyse fra McKinsey er det stor biotek-appetitt hos så vel ventureselskapene, industrielle aktører som aksjemarkedet. I tillegg er de store farmaselskapene sultne på oppkjøp av nye vekstmuligheter.
Når et biotek-selskap får et produkt godkjent etter en vellykket fase-3-studie, kan inntjeningen bli nær eventyrlig. Veien dit er imidlertid lang, og spesielt er fase-3-godkjennelsen omfattende. Utfordringene er mange og inkluderer det å finne deltagere til kliniske tester. Eksempelvis skal Bavarian Nordic finne 20.000 deltagere til klinisk test for sin RSV-vaksine som selskapet nå utvikler. Ingen har hittil lykkes med en vaksine for RSV.
Kommunikasjon og rykter
De krevende rammevilkårene for biotek-aksjene medfører store kurssvingninger. Selskapenes aksjekurser er sensitive for rykter og nyheter. Generelt kan selskapskommunikasjonen inndeles i ingen nyheter, dårlige nyheter eller gode nyheter. De to første oppfattes som dårlige nyheter. Samtidig skal man leve med at utfallet av testene og de kliniske studiene blir enten 0 eller 1. Risikoen er høy, potensialet for avkastning er høyt, mens sannsynligheten for suksess er begrenset.
Derfor stiller det spesielle krav til deg hvis du vurderer å investere i biotek-selskaper. Du må tenke langsiktig og være tålmodig. Det kan gå vinter og vår mellom hver substansielle nyhet fra et biotek-selskap. Utviklingsløpene er lange, og likviditeten i aksjene er ofte lav. Tenk risiko. Verdiene kan plutselig forsvinne, enten ved forskjøvede tidslinjer, manglende godkjennelse, tilbaketrekking av produkter eller konkurrenter kommer med tilsvarende produkt. Godkjennelsesprosessen kan ta flere år. Nye utfordringer venter når et produkt skal settes i storskala produksjon og lanseres på markedet.
Langsiktig
Som biotek-investorer bør du sette deg inn i hvilke teknologier selskapene arbeider med. Hvor komplekst er det, hvilken tidshorisont arbeider selskapet med og hvordan kan en prissetting bli hvis produktet lanseres? Hvor stort er det medisinske behovet for behandlingen? Da risikoen er høy, bør du begrense biotek-eksponeringen i porteføljen. Kun få selskaper blir kommersielle suksesser, så en diversifisering kan anbefales. Det kan også være en idé å velge selskaper som har etablert inntjening på eksisterende produkter eller lisenser. Her vil risikoen være mindre.