<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Bør legge et solid lokk på boligmarkedet

Økonomene tror den kraftige boligprisoppgangen i januar bare var et blaff, og at Norges Bank ikke vil la seg blende.

Publisert 3. feb. 2022
Oppdatert 3. feb. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 561 ord
RENTEEFFEKTEN: Vil dempe boligprisutviklingen utover i 2022, tror Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov. Foto: Iván Kverme

Boligprisene fikk en pangstart på det nye året, etter at januar-statistikken fra Eiendom Norge viste en oppgang på 4,8 prosent nominelt og 2,1 prosent sesongjustert.

Januar 2022 er den sterkeste januar-måneden i statistikkens historie.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital dristet seg på forhånd til å spå 2,5 prosent nominell og 0,3 prosent sesongjustert oppgang, men åpnet for en oppsideoverraskelse.

– Bør legge et solid lokk på

Til tross for den store overraskelsen, er han ikke overbevist om at oppgangen er langvarig.

«Vi er forsiktige med å si at boligpristrenden har skiftet oppover igjen. Vår enkle balanse-indikator peker mot svakere prisvekst igjen. Og fundamentalt tror vi og mange andre analytikere Norges Bank vil heve styringsrenten raskere enn de har signalisert så langt», skriver Gonsholt Hov i en «fast comment». 

Han forventer fire renteøkninger i år, mens Norges Banks eget estimat er tre økninger. 

«Dette bør legge et solid lokk på boligmarkedet fremover. Isolert sett støtter dagens tall en brattere rentebane fra Norges Bank, men merk at vi vil få se februar-tallene før det viktige rentemøtet i mars», fortsetter sjeføkonomen.

– Et trykk utenom det vanlige

DNB Markets synes boligmarkedet generelt ser ganske balansert ut, men forstyrret av den nye avhendingsloven.

«Dette kan forårsake noen svingninger i boligprisene de neste månedene. Norges Bank vil trolig ikke anse januar-oppgangen som forårsaket av en kraftig økning i etterspørselen, og vil således ikke la disse tallene påvirke rentevurderingene mye», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal.

Randi Marjamaa, leder for personmarkedet i Nordea Norge, forteller at trykket fra kunder som ønsker finansieringsbevis har vært «utenom det vanlige» i januar. 

– Det er tydelig at mange er på boligjakt nå. Januar er vanligvis en rolig måned i boligmarkedet, men ikke i år. Det er færre objekter ute, og det er klart at det påvirker prisutviklingen, sier hun i en kommentar.

– Selv om det er god aktivitet i markedet, tror vi boligprisene skal utvikle seg omtrent sideveis i 2022. Høyere renter trekker i retning av lavere boligpriser, mens høyere lønnsvekst tilsier høyere boligpriser, fortsetter Marjamaa.

Tre spenningsmomenter

Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) lar seg ikke overraske av den sterke januar-oppgangen i boligprisene. 

– Markedet er preget av enda lavere tilbudsside enn normalt for årstiden i kjølvannet av et år med historisk sterk etterspørsel og rekordomsetning av boliger. Varelageret var nesten bunnskrapt ved utgangen av 2021, og vi kan ikke forvente like høye omsetningsvolumer i 2022, sier han.

Spenningen fremover knytter seg ifølge NEF-direktøren til hvordan høyere inflasjon og høyere renter vil påvirke boligprisutviklingen, i hvilken grad nordmenn vil fortsette å flytte når coronatiltak oppheves og hvordan arbeidsinnvandring vil påvirke etterspørselen etter boliger. 

– Vi holder det som mest sannsynlig at prisutviklingen blir langt mer moderat gjennom 2022, fortsetter han.

Tre dempende faktorer

I NBBL karakteriserer sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes prisveksten som «urovekkende høy» i januar, men peker i en pressemelding på tre underliggende faktorer han tror vil moderere den.

Den første er de varslede renteøkningene, den andre at byggetakten på landsbasis er «nokså god sammenlignet med befolkningsveksten». 

– Det meldes imidlertid om flaskehalser blant takstmenn i forbindelse med innføringen av ny avhendingslov. Når disse utfordringene løses vil også boligtilbudet øke, sier NBBL-økonomen.

Den tredje faktoren er forbruksmønsteret, som mange endret under pandemien. 

– Dette førte til økt press i åpne sektorer, slik som boligmarkedet. Når restriksjonene nå fjernes, forventer vi en reversering i forbruksmønster ved at folk igjen vil bruk mer av disponibel inntekt på blant annet reiser, tjenester, kulturliv. Dette vil også kunne dempe presset i boligmarkedet, mener Frengstad Bjerknes.