USA vurderer å innføre sanksjoner rettet mot den russiske sentralbanken. Det vil innebære at store deler av den russiske statens dollarreserver på 643 milliarder dollar – rundt 1.530 milliarder kroner – blir rammet, ifølge Bloomberg.
– Hvis dollarreservene blir blokkert, kan jeg ikke skjønne noe annet enn at det vil være et voldsomt slag for Russland, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets til Finansavisen lørdag ettermiddag.
Han forklarer at Russland har bygget reserver ettersom oljeprisene har holdt seg høyt oppe, for å blant annet gripe inn i rubelen når det kreves, eller sikre økonomien om eksporten er lavere en periode.
Ifølge Bloomberg utgjør dollar om lag 16,4 prosent av reservene ved utgangen av juni 2021, mens euro-andelen steg til 33,2 prosent og yuan-andelen lå på om lag 13 prosent.
– Det er svært sannsynlig at Japan og Europa eventuelt følger etter USA og blokkerer innskuddene russerne har. Det er vanskelig å se at det ikke vil være veldig alvorlig for russerne.
Et finansielt atomvåpen
I tillegg rapporteres det i flere medier at det bare er snakk om dager før man når en beslutning om å utestenge Russland fra det globale betalingssystemet SWIFT.
EU skal ha kommet langt i å støtte en utestengelse av Russland fra SWIFT, et internasjonalt nettverk som legger til rette for at banker kan kommunisere med hverandre og overføre penger på en effektiv måte.
Ifølge NTB jobber Tyskland for å få Russland utestengt på en «målrettet og funksjonell» måte, i tillegg til at USA igjen har tatt opp samtalen om en utestengelse.
– Det kalles for et finansielt atomvåpen, og det vil gjøre all handel med Russland veldig vanskelig, sier Andreassen.
– Om Vesten tenker at sanksjoner kan være en måtte å knekke Putin på, kan det gjøre dem enda mer innstilte på kamp. Dette til tross for at det kan også koste noe for eget land, men russerne vil tape uendelig mye mer, legger han til.
– Hvis vi går til økonomisk krig, vil mye være tillatt og det vil få betydelige konsekvenser, sier han, men poengterer at konsekvensene for norske bedrifter vil være ganske begrenset.
– Helt åpent
Andreassen understreker at det er vanskelig å vite hvor langt og hvor hardt Vesten er villig til gå, da konflikten utvikler seg stadig og endrer seg hele tiden.
– Det har trolig aldri vært mer alvorlig for russerne enn hva det er nå, men det er hvordan krigen i Ukraina utvikler seg som bestemmer hvor hardt og hvor lenge man går, sier sjeføkonomen.
– Nå er det ganske åpent hvor langt sanksjonene kommer til å gå, og det er ikke godt å vite hvor dette kommer til å ende.
– Selv om Russland er en pygmé i verdensøkonomien, er de store på olje og gass, hvete og noen metaller, og det i en situasjon hvor man ikke har for mye av noe av det. Sånn som det har utviklet seg, virker det for meg mer og mer sannsynlig at man er villig til å gjøre ting som også rammer en selv.
