Publisert 16. mars 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 660 ord
RÅVAREØKONOMI: Russland er tradisjonelt en stor eksportør av blant annet stål. Her fra Metalloinvests stålverk i Oskol. Foto: Bloomberg
Død og lidelse. Bombing, ødeleggelser og ufattelig rasering av byer og tettsteder. Det er umulig ikke å bli rystet av Russlands invasjon av Ukraina, og det er vanskelig å finne passende ord på krigen som raser midt i Europa. Det viktigste nå er selvfølgelig å hjelpe de mange som er på flukt og få slutt på den meningsløse konflikten.
Bjørn Arild Thon. Foto: Simon Skreddernes
Samtidig har krigen sendt sjokkbølger inn i råvaremarkedet, og blitt en ny påminnelse om hvordan globaliseringen av verdensøkonomien har vevd oss inn i en økt avhengighet av hverandre, på godt og ondt. Noen få eksempler:
- Ukraina og Russland er henholdsvis den fjerde største og største hveteprodusenten i verden. Ukraina har stanset all eksport av korn, og prisen på brød i hele verden heves. FN forbereder seg på økt sult i mange land.
- Tallene varierer noe, men 30–40 prosent av Europas gassforsyning kommer fra Putins Russland. Eksporten er på 150–190 milliarder kubikkmeter i året. I EU jobbes det på høygir for å forberede seg på en vinter uten russisk gass. Undersøkelser viser at dette er mulig, men det vil kreve tøffe prioriteringer.
Europa jobber på spreng for å dempe avhengigheten av russiske råvarer. Vi nordmenn er heldige. Vi trenger ikke Putins gass. Tvert imot, Norge er i denne sektoren en del av Europas løsning. Likevel er Ukraina-krigen er kraftig påminnelse om at norsk økonomi er liten, åpen og sårbar. Også vi er avhengig av råvarer fra diktaturer. For eksempel har Kinas vilje til å benytte det som bortimot er et monopol på en rekke sjeldne jordarter i handelspolitisk spill, vist hvor avhengig vi er av Xi Jinping for å lykkes med det grønne skiftet.
Med krigen tvinger det seg nå frem ny forståelse i hele den vestlige verden for hvor farlig det er å være avhengig av råvarer fra diktaturstater
Å digitalisere og elektrifisere Norge vil kreve sjeldne jordarter og mineraler fra Kina og andre ustabile stater. Å vri fra fossil til fornybar energiproduksjon det samme. De geopolitiske varsellampene har blinket iltert i flere år, men frem til nå har det vært sparsomt med konkrete forslag fra våre folkevalgte om hvordan vi faktisk kan gjøre oss mindre sårbare.
IKKE BARE SØPPEL: Det er mer gull i gamle PC-er enn i tradisjonelle gullgruver, skriver artikkelforfatteren. Foto: Dreamstime
I Renas har vi lenge forsøkt å få norske politikere til å kreve at Norge kartlegger behovet for mineraler, sjeldne jordarter og andre råvarer. Vi må finne ut hvor vi er mest sårbare. Hvor vi har muligheter. I EU har man lenge sørget for å ha oversikt over behovet for, og tilgangen til, slike kritiske råmaterialer fordi Europa ønsker forsyningssikkerhet, sikker økonomi og kontroll på geopolitikken. Det er nesten uforståelig at ikke vi har gjort det samme. En slik kartlegging ville gitt oss muligheten til å vurdere egen sårbarhet, styre gjenvinningsindustrien slik at den møter den reelle råvaresituasjonen og skape ny industri.
Med krigen tvinger det seg nå frem ny forståelse i hele den vestlige verden for hvor farlig det er å være avhengig av råvarer fra diktaturstater. Også i Norge er det heldigvis bevegelse. Stortinget har bedt regjeringen om en ny mineralstrategi der den norske mineralnæringen må ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang til kritiske råvarer.
Det er bra, og på tide, men det er viktigere enn noen gang at en slik strategi løfter blikket og tar med seg gjenvinningsindustrien. Det er lett å glemme at det er mer gull i gamle PC-er enn i tradisjonelle gullgruver. Vi kan hente mye gallium og indium til ny elektronikk i gammel elektronikk. I tillegg til å vurdere den tradisjonelle industrien, må den nye strategien derfor også stimulere til mer målrettet gjenvinning av råvarer som er kritiske for Norge.
Ukraina-krigen vil endre Europa. Frihandel og gjensidig økonomisk avhengighet er likevel ikke nok til å hindre krig. Verden er blitt farligere. Det må også vi ta konsekvensene av. Vi må skaffe oss kontroll over vår egen råvaresituasjon.
Bjørn Arild Thon
Adm. direktør i returselskapet Renas og styreleder i Circular Norway