– Vi vet at denne krisen kan sette oss på en historisk prøve, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han fredag redegjorde for Stortinget om krigen i Ukraina.
Han varslet flere grep for å håndtere krisen. Blant annet foreslår regjeringen å bevilge 3,5 milliarder kroner ekstra for å styrke Forsvaret og sivil beredskap i år.
– Dette er nødvendige tiltak fordi vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime, sier Støre.
Han sa at regjeringen legger opp til økt aktivitet i Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet.
– I tillegg skal vi øke beredskapen og utholdenheten til Forsvaret ved innkjøp av materiell, ammunisjon og reservedeler, sa Støre.
Statsministeren understrekte også at flyktningstrømmen fra Ukraina vil utfordre Norge.
– Normalt bosetter vi rundt 5000 flyktninger i året. Nå er anslaget at vi kan få 7–8 ganger flere flyktninger på ett år, sa Støre.
Regjeringen har allerede sagt at de vil hente 2.500 flyktninger fra Moldova til Norge og 550 ukrainere med behov for sykehusbehandling og deres pårørende.
Utlendingsdirektoratet (UDI) anslår at det totalt kan komme 35.000 asylsøkere til Norge i 2022, hvorav 30.000 fra Ukraina.
– Vi jobber med tiltak og tilpasninger for å håndtere de utfordringene vi allerede nå ser kommer med anslaget på 35.000. Vi jobber også med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100.000 flyktninger, sa Støre.
Regjeringens økte forsvarsbevilgninger blir tatt imot med åpne armer av flere av partiene i opposisjonen, deriblant Høyre, Frp, SV og Venstre.
– En tydelig økning har Høyres fulle støtte. Det er riktig og nødvendig i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, sa Høyre-leder Erna Solberg (H) i debatten etter statsministerens redegjørelse.
Frp støtter også opp om ekstrabevilgningene. Det samme gjelder regjeringens plan om å ta imot flyktninger og pasienter fra Ukraina, men Frp-leder Sylvi Listhaug understreker at det må gjøres kontrollert.
– Det må være kontrollert, ellers blir folk bekymret. Derfor er det også viktig å få på plass ID-kontroll på grensen. Vi må ha kontroll på hvem som kommer til Norge, sa Listhaug
Statsministeren gjorde det i redegjørelsen klart at krigen også gjør at spenningen øker i Norges nærområder, hvor våre NATO-allierte forventer at vi følger godt med.
– Norge er Natos øyne og ører i nord. Det betyr at vi må være i stand til å følge den russiske aktiviteten enda tettere. Vårt utgangspunkt er godt. Vi kjenner nordområdene og har lang erfaring med operasjoner i nærheten av Russland i nord.
Han påpekte at Russland har sine kjernefysiske ubåter på Kolahalvøya, nær den norske grensen.
– I en tilspisset situasjon som vi er i nå, opplever Russland et behov for å beskytte disse. Det er en tilnærming vi er kjent med og har sett ved tidligere anledninger med økt spenning.
Ifølge statsministeren har krigføring i nærheten av atomkraftverk Ukraina økt risikoen for uhell og ulykker, men risikoen er liten for Norge.
– Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktivt stoff i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset på grunn av avstanden mellom landene, sa Støre.
Han sier Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet overvåker situasjonen fortløpende, og de har løpende tilgang til målinger fra målestasjoner i Ukraina.
Regjeringens Ukraina-plan innebærer også en støtteordning for norske bedrifter som rammes av sanksjonene mot Russland.
En betydelig del av næringslivet i Øst-Finnmark er avhengig av handel med russiske motparter, sa Støre i sin redegjørelse.
Regjeringen vil i starten av april fremme en tilleggsproposisjon i tråd med forslagene i fredagens redegjørelse.
(©NTB)
