Tysklands statsminister Olaf Scholz har igjen snakket med Russlands president Vladimir Putin og bedt ham øke innsatsen for å finne en diplomatisk løsning på krigen, samt forbedre den humanitære situasjonen. Putin valgte på sin side igjen å anklage Ukraina for krigsforbrytelser.
Fredag skal også USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping snakkes på telefon, blant annet om krigen i Ukraina. Det diplomatiske bildet inneholder også utvisning av russiske diplomater fra Bulgaria og de baltiske landene, som følge av spionasjeanklager. G7 har også innkalt til toppmøte i Brussel torsdag, i forbindelse med Nato- og EU-toppmøtene som skal holdes i samme tidsrom.
De økonomiske konsekvensene av krigen preger hele verden, og Det internasjonale energibyrået (IEA) oppfordret fredag verdens land til umiddelbare kutt i oljeforbruket. De foreslår blant annet økt bruk av hjemmekontor, billigere kollektivtransport og lavere fartsgrenser i industrilandene.
Gassfrierferd i Midtøsten
Tysklands økonomiminister Robert Habeck reiser til Qatar og Emiratene i helgen for å prøve å sikre ekstra gassforsyninger fra landene og støtte tysk næringsliv.
Qatar er en av verdens største leverandører av flytende naturgass (LNG). Produktet er svært attraktivt for Tyskland som prøver å kvitte seg med avhengigheten av russisk gass.
I hovedstaden Doha skal Habeck blant annet møte landets emir lørdag. Dagen etter reiser han videre til De forente arabiske emirater, der han og en delegasjon av tyske næringslivstopper skal møte en rekke politikere.
Habeck, som også er visestatsminister, skal også forsøke å ta opp menneskerettighetsspørsmål, særlig i forbindelse med fotball-VM som Qatar skal være vertskap for senere i år. Den tyske ministeren, som er medlem av partiet De grønne, har innrømmet at det «egentlig ikke finnes» en moralsk måte å lete etter nye leverandører for fossil energi på.
– Utvinningen av olje og gass skaper maktkonsentrasjon, og det gjør at man blir sårbar for korrupsjon. Vi må kvitte oss med all fossil energi, men der er ikke Tyskland ennå, sier Habeck.
Ny angrep
Situasjonen på bakken i Ukraina har vært relativt stabil de siste ukene, men natt til fredag innledet det ukrainske forsvaret en operasjon for å presse russerne lenger unna hovedstaden Kyiv.
Samtidig skriver det britiske forsvarsdepartementet at den russiske invasjonen «vakler» på grunn av logistikkproblemer. Russland får ikke engang fram drivstoff og mat til troppene i frontlinjen, heter det.
Dermed har russiske styrker i stadig større grad tydd til luftangrep og artilleri for å oppnå målene sine. Innbyggerne i Lviv våknet til en serie eksplosjoner fredag morgen. Det ble raskt klart at det var et angrep fra krysserraketter. Russiske fly over Svartehavet hadde avfyrt seks stykker, to ble skutt ned, mens fire traff et vedlikeholdsanlegg for fly ved Lvivs flyplass.
Det ble ikke meldt om dødsfall i dette angrepet, som skjedde i det vestlige Ukraina som til en viss grad har gått klar av krigens herjinger hittil. Verre har det blant annet vært i hovedstaden Kyiv.
I bydelen Podil ble én person drept og fire såret da en russisk rakett rammet en boligblokk. Det har vært gjentatte rakettangrep mot boligblokker i byen den siste uka. Totalt har 60 sivile blitt drept i angrepene på Kyiv, hvorav fire barn, ifølge byens myndigheter.
I Kramatorsk, øst i Ukraina, ble to drept og seks skadd i et artilleriangrep.
Nødhjelpsorganisasjoner øker stadig innsatsen for å få hjelp inn i Ukraina og til de som har flyktet fra landet. FNs høykommissær for flyktninger har samlet inn drøyt 2,6 milliarder kroner den siste måneden. Flyktninghjelpen har fått inn drøyt 150 millioner kroner, men trenger ferske penger raskt.
Samtidig er det en stor utfordring å få hjelpen ut til stedene der den trengs mest, på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet. Særlig den beleirede havnebyen Mariupol er svært isolert. FNs matvareprogram sier fredag at de siste reservene med mat og vann er i ferd med å gå tomme, skriver nyhetsbyrået DPA.
