<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Gasspolitikken splitter EU

Makspris, felles innkjøp og krav til fylling av lagrene. EUs ledere har mange forslag på bordet i kampen mot skyhøye gasspriser, men strever med å bli enige.

Publisert 25. mars 2022
Oppdatert 25. mars 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 524 ord
NORD STREAM: Gasspolitikken er en følsom sak i Europa. Foto: AP

– Dette er et fundamentalt strategisk tema, sa EU-president Charles Michel før dag to av EUs toppmøte i Brussel.

Fredagens møte var satt av til diskusjoner om energipolitikk, der EU nå står overfor en dobbel krise: Den dype avhengigheten av import fra Russland må brytes, og de galopperende prisene på gass og strøm må tøyles.

– Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å sikre at vi tar hensyn til konsekvensene for innbyggere, husholdninger og bedrifter på tvers av Europa, sa Michel.

Følsomt tema

Men temaet er politisk følsomt.

– Energi er et vanskelig felt fordi medlemslandene har ulik energimiks. De begynner fra ulike utgangspunkt, kompleksiteten i markedet er ganske viktig, og det er forskjellige syn, forklarte en høytstående EU-tjenestemann på en anonym pressebrifing i forkant av toppmøtet.

Ett av forslagene som har skapt diskusjon, er innføring av makspris på gass.

Fra diplomatkretser opplyses det at spesielt Spania og Portugal presset på i dette spørsmålet inne i møterommet. Men ikke alle er like begeistret for ideen, og hvor diskusjonen ville ende, var fortsatt i det blå fredag ettermiddag.

– Alle er bekymret. Jeg er selv bekymret for kostnadene for forbrukerne våre, sa Latvias statsminister Krisjanis Karins på vei inn til møtet.

Han advarte likevel mot å gripe direkte inn mot prissettingen i markedet fordi dette kan svekke insentivet til investeringer i ny fornybar energi. I stedet bør det gis kompensasjon direkte til forbrukerne, og da spesielt sårbare husholdninger, mente Karins.

– Jeg mener det er riktig måte å gjøre det på, sa han.

Felles innkjøp av gass

Et annet spørsmål er felles innkjøp av gass i EU.

Dette la EU-kommisjonen fram et forslag om onsdag, og argumentasjonen har vært at felles innkjøp på EU-nivå kan gjøre det mulig å oppnå lavere pris.

I tillegg har EU-kommisjonen gått inn for et obligatorisk krav om fylling av gasslagrene til 80 prosent før vinteren. Det kan bidra til økte gasspriser på kort sikt, men vil også gi EU en viktig reserve hvis Russlands president Vladimir Putin skrur gasskranen av.

Belgias statsminister Alexander De Croo sammenlignet EU-kommisjonens gassforslag med EUs felles innkjøp av koronavaksiner.

– Det fikk prisene ned, og det sikret forsyningene, påpekte han.

Ifølge Bulgarias president Kiril Petkov må EU bruke sin felles markedsmakt.

– Samhold gjør oss sterkere. Samhold vi gi oss lavere priser på gass, strøm og drivstoff. Og det vil hjelpe europeiske forbrukere mot den høye inflasjonen vi nå ser, sa han.

Ekstraordinær situasjon

De Croo argumenterte samtidig sterkt for å tillate ekstraordinære grep i den situasjonen som nå råder.

– EU handler om store prinsipper og møter med USAs president og så videre, og alt det er vel og bra. Men EU bør også handle om veldig konkrete ting, som regningen folk betaler hver måned. Prisene er høye. De må ned, og det kan vi få til i EU, sa han på vei inn til toppmøtet.

– Vi ruinerer befolkningen vår og statskassen vår med disse prisene. Da mener jeg vi bør gripe inn. Det er ingen enkel sak å gripe inn i markedet, men vi står overfor en krig. Da mener jeg vi må kunne ta ekstraordinære grep.

Slovakias statsminister Eduard Heger advarte samtidig mot å glemme hva som er årsaken til de høye prisene.

– Hovedårsaken til de høye prisene er Vladimir Putin.

(©NTB)