I en valutakursoppdatering skriver sjefaanalytiker Kristoffer Kjær Lomholt i Danske Bank at Ukraina-krigens påvirkning på valuta- og finansmarkedene har avtatt noe. Grunnen er ikke at situasjonen på noe vis er bedret, men at det den siste tiden har vært få reelle nyheter og ingen betydelige endringer i sanksjonsnivået.
Det betyr også at energiprisene vil holde seg høye, og at sentralbankene fortsatt må jobbe mot minst like store inflasjonsutfordringer. Underliggende etterspørsel er høy etter gjenåpningen etter pandemien, mens tilbudssiden sliter med å holde tritt.
«Dette gjør at sentralbankenes troverdighet avhenger av at de klarer å dempe kortsiktig etterspørsel gjennom å stramme til for å unngå at høy inflasjon biter seg fast», skriver han.
Utfordringen er ikke blitt mindre av at Kina har stengt ned i stor skala som svar på økt covid-smitte. Sammen med høye råvarepriser og finansielt stress, utgjør dette en risiko for Kinas oppsving, og gir ytterligere fare for en global resesjon.
Berg-og-dal-bane
For norske kroner betyr dette en berg-og-dal-bane, der kursen delvis trekkes sterkere av høye råvarepriser og delvis trekkes ned av frykten for en global resesjon.
For to måneder siden ventet Danske Bank og Lomholt at kronen ville svekke seg systematisk ut året, til tross for Norges Banks planer om flere rentehevinger.
I starten av mars, etter råvareprisoppgangen som fulgte Russlands angrep på Ukraina, hadde Lomholt snudd, og trodde ikke lenger på kronesvekkelse.
Nå har Lomholt landet på en kombinasjon av de to vurderingene. Fortsatt mener han at økte råvarepriser bidrar til en underliggende, «strategisk» styrking over tid. Over det neste året vil kronen likevel først svekke seg klart, før noe gjenvinnes.
Resesjonsfaren dominerer
Over den siste måneden har økte renteforventninger, utviklingen i Ukraina og økte råvarepriser vært hoveddriverne i valutamarkedet. Trygge valutahavner som sveitserfranc og dollar har fortsatt å tjene på uroen, mens særlig råvareprisene og resesjonsfrykten har vært negativt for de fleste G10-valutaene.
«Kombinasjonen av økt global resesjonsfare og høye råvarepriser gir stort utfallsrom for råvarevalutaer som norske kroner og canadiske, australske og newzealandske dollar, ettersom motstridende krefter er i spill», skriver Lomholt.
Danske Bank tror tiden som kommer vil gi enda sterkere dollar og store svingninger for raåvarevalutaene.
Mot euro venter likevel Danske Bank ikke noen endring, og står på sin tidligere prognose på 1,05 ett år frem.
Tilbake til 10,00
På kort sikt vil kronen trolig svekke seg mot euroen på grunn av resesjonsfrykten, for deretter å svekke seg på grunn av råvareprisene.
Der konsensusforventningen er omtrent uendret EURNOK på 9,50–9,60, tror Danske Bank kursen først svekkes til 10,00 om et halvt års tid, for så å styrke seg noe igjen til 9,80.
Tilsvarende ventes at kronen svekker seg fra 8,80 til 9,43 mot dollar, før kronen gjenvinner litt og går mot 9,33 om ett år. Dette er nesten en hel krone svakere enn konsensusanslaget.
