De store europeiske bilprodusentene har tradisjonelt sikret god og solid avkastning. Etterspørselen etter biler har vært høy i takt med stigende kjøpekraft både i Europa og Asia. Men i de senere år har ulykkene stått i kø for bilprodusentene. «Dieselgate» – skandalen fra 2015 der Volkswagen ble avslørt i å manipulere utslippstallene – sendte selvforskyldt VW ned for telling, og aksjen falt nesten 40 prosent i de to ukene etter at rapporten ble offentliggjort. Det skulle gå to år før aksjekursen var tilbake på samme nivå som før skandalen ble kjent.
Så, i mars 2020, traff coronaviruset bilprodusentene med ny, destruktiv styrke. Aksjekursene styrtet, og fabrikker ble lukket. Ifølge European Automobile Manufacturers’ Association, ACEA, ble produksjonstapet i EU på 4,2 millioner biler i 2020, en reduksjon på 19 prosent fra nivået i 2019. Stoxx Europe 600 Automobiles & Parts Index falt 35 prosent de to første ukene av pandemien. Det tok ett år før indeksen var tilbake på nivået før pandemien. Så fulgte en sterk stigning i takt med at vaksinene virket og samfunnene ble åpnet igjen. VW doblet overskuddet i 2021 i forhold til året før, tross lavere bilsalg. BMW økte salget og mer enn tredoblet overskuddet.
Mikrochips og flaskehalser
Tross de relativt gode finansielle resultatene, var problemene åpenbare. I siste halvdel av 2021 slo flaskehalsene i forsyningskjedene for alvor igjennom på produksjons- og salgstallene. Mangel på mikrochips, som nå finnes overalt i nye biler, stanset mange produksjonslinjer. Nybilregistreringen i EU falt med 22 prosent i desember, og det var femte måned på rad med reduksjon. Ifølge ACEA falt bilsalget i unionen med 2,4 prosent i 2021, sammenlignet med selv det magre året for bilsalg i 2020. Bilprodusentene forventer at det vil være mangel på mikrochips langt ut i 2023.
Den russiske invasjonen i Ukraina har skapt nye problemer. Store deler av de ledningsnett som inngår i produksjonen kommer fra Ukraina, og manglende leveranser begrenser bilproduksjonen ytterligere. Samtidig har kinesiske myndigheter stengt store byer som følge av coronautbrudd, og det har gitt nye forsyningsproblemer for fabrikkenes sterkt amputerte samlebånd. Men det er ikke bare produksjonsdirektørene som svetter. Sterk stigning i råvareprisene, spesielt litium, kobolt og nikkel som brukes i batterier til elbiler, får også finansdirektørene til å sove urolig. Høye råvarepriser har fått mange produsenter til å heve prisene på elbilene. Ifølge Nettavisen er eksempelvis Hyundai Kona Electric blitt 45.000 kroner dyrere mens Tesla Model 3 Standard Range Plus har økt prisen med 46.000 kroner.
Investorene flykter
Alle problemene som rammer den europeiske bilindustrien, gir naturligvis dønninger på børsene. Aksjekursene har tatt nye stup i 2022. VW har falt 16 prosent, BMW 12 prosent og Renault 23 prosent siden nyttår. Mange investorer har mistet tilliten. Det gjør at bilaksjene nå er på «billigsalg». Du skal nå kun betale en price/earning (P/E) på 7,3 for en aksje i VW, 4,2 for BMW og 7,2 for Renault. Mercedes har en P/E på 6,5. P/E-tallet indikerer hvor mye du skal betale for en krones forventet overskudd i 2022. Når aksjene prises så lavt, skyldes det manglende tiltro til selskapenes inntjeningsevne. Til sammenligning er P/E-tallet for hovedindeksen på Oslo Børs nesten 22.
Nye bilmodeller og gamle forretningsmodeller?
Mens noen av problemene som rammer sektoren er forbigående, så kan problemer med forretningsmodellene være mer varige. Vil etterspørselen falle i takt med at folk i mindre grad har behov for å eie egen bil? Delebilordninger vinner stadig større innpass, og det kan bety at det ikke er behov for samme antall biler. Samtidig vil store deler av ettermarkedet forsvinne, da elbiler ikke har samme behov for vedlikehold som biler med forbrenningsmotorer. Transformasjonen fra produksjon av vanlige bensin- og dieselbiler til elbiler, som snart kan bli selvkjørende, krever også helt andre kompetanser enn bilprodusentene normalt besitter. VW skriver i sin strategi at selskapet er i en transformasjon mot å bli et softwareselskap innenfor mobilitet. Bilprodusentene står overfor voldsomme utfordringer.
Det er ingen tvil om at bilaksjene er billige for tiden, og det er det gode grunner til. En voldsom omstillingsprosess er i gang, det er store forsyningsproblemer og svært høye råvarepriser. Mange investorer tviler derfor på at den europeiske bilindustrien er i stand til fortsatt å levere god avkastning på lengre sikt. Bilene er blitt dyrere, og aksjene billigere. Det kan få ulike investorer til å bruke både bremsen og gasspedalen.
