Ukraina-krigen har konfrontert Europa med behovet for å redusere avhengigheten av russisk energi. Nå revurderer europeiske land grundig sine økonomiske og politiske relasjoner til Kina, melder Bloomberg.
Tyske toppolitikere som nå erkjenner at nærheten til Russland ble en historisk byrde, begynner å se faren for å gjøre den samme feilen med et annet autoritært regime. De mener at Tysklands status som Beijings største europeiske handelspartner gir grunn til å slå alarm.
Nekter å fordømme
Land både sentralt og øst i Europa sår tvil om klokskapen i det såkalte 16+1-forumet med Kina.
På EU-nivå surner stemningen fordi Kina nekter å fordømme Russlands Ukraina-invasjon. En person med kjennskap til samtalene på det virtuelle EU/Kina-toppmøtet 1. april tegner overfor nyhetsbyrået bildet av et stadig mer anstrengt forhold.
EUs hovedprioritet i samtalene var ifølge personen en anmodning til Kina om at landet skulle bruke sin innflytelse til å få Russland til å stanse blodbadet. Anmodningen var basert på en alvorlig frykt for at vedvarende kinesisk inaktivitet ville ha en varig negativ effekt på forholdet til EU.
Krigen skaper avstand
Etter toppmøtet svarte president Xi Jinping med en anmodning til Europa om å ha et «selvstendig» syn på Kina, og at løsningen på konflikten var å ta hensyn til alle involverte parters sikkerhetsbekymringer.
– En dialog med de døve, har EUs øverste utenrikspolitisk ansvarlige Josep Borrell ifølge Bloomberg uttalt om ordskiftet med Kina.
En europeisk diplomat i Beijing hevder overfor nyhetsbyrået at krigen dytter Kina og Europa lenger fra hverandre.
– Pandemien og Europas forståelse av at man stolte på Kina for grunnleggende medisinske leveranser var vekkeren. Russlands krig mot Ukraina styrker argumentasjonen for at Europa må redusere sin avhengighet til Beijing, sier diplomaten.
