En perfekt storm for fremvoksende økonomier

I desember 2001 ble Kina medlem av Verdens Handelsorgansiasjon (WTO). Inkludering i WTO og en liberalisering av den kinesiske økonomien, medførte at Kina og andre fremvoksende økonomier ga 180 prosent bedre avkastning enn amerikanske aksjer fra januar 2000 til årsskiftet 2011. Riktignok var dette et tiår med både dot-com boble og finanskrise, så veksten i USA var kanskje ikke den beste.

Fra 2011 snudde imidlertid dette bildet, og årene siden har vært fantastiske for amerikanske aksjer godt hjulpet av som Apple, Microsoft, Amazon, Google og Tesla. Denne typen selskaper har tjent mye på globalisering med både større markeder, lave kostnader og ikke minst har de vist en evne til å skalere forretningsmodellen som har rettferdiggjort veldig god avkastning i perioden.

Siden slutten av 2010 har dermed USA tatt igjen alt det tapte og har i dag gjort det om lag 15 prosent bedre enn fremvoksende økonomier når vi ser de siste 20 årene under ett. Mange investorer har derfor ventet lenge på at det snart skal være et ny periode der fremvoksende markeder igjen skal være stedet å investere. De siste månedene har det imidlertid dukket opp flere skjær i sjøen for dette.

Kinas «vekstmirakel» er over

Ettersom Kina utgjør omtrent en tredjedel av markedsverdien i verdens fremvoksende økonomier, er trolig det største skjæret det som har skjedd i Kina de siste årene. Utfordringen er at en stor del av veksten i Kina siden finanskrisen har vært drevet av uproduktive investeringer i eiendom og infrastruktur. Men det er nå en rekke indikasjoner på at denne boblen har sprukket slikt at fremtidig vekst trenger andre drivkrefter fremover.

I tillegg har kinesisk ettbarnspolitikk mellom 1980 og 2015 medført at den kinesiske befolkningen aldres fortere enn i vestlige land. Arbeidsstyrken ventes å nå toppen i løpet av et par år, og deretter begynne å falle. I tillegg har Kina på kort sikt også fått problemer med sin nulltoleransepolitikk mot korona. Men trolig er dette løst i løpet av noen kvartaler med økende vaksinering og gradvis oppnåelse av flokkimmunitet.

«Vår dollar, deres problem»

Det er allment kjent at en sterk dollar er negativt for risikoappetitten i verden. For fremvoksende økonomier er dette ekstra ille av tre årsaker; a) en rekke fremvoksende land låner penger i dollar og blir dermed straffet hardt når dollaren styrker seg, b) en sterkere dollar eksporterer inflasjon fra USA til resten av verden og c) en sterkere dollar presser flere av fremvoksende økonomier til å heve styringsrenten og dermed svekke økonomien for å forsvare deres valutaer.

Inflasjon og økende matvarepriser destabiliserer

På toppen av det hele har høy inflasjon i verden, og spesielt på matvarer, medført at en rekke av de fremvoksende landene er spesielt sårbare. Det skyldes at fattige bruker en større del av sin lønn på mat og energi. Når disse prisene stiger medfører det derfor enda større problemer blant deres konsumenter. Lavere disponibel inntekt gir økende sosial misnøye og økt risiko for en ny arabisk vår etter hvert som året stiger frem.

Basert på disse faktorene virker det som om investeringer i fremvoksende økonomier kan fortsette å gjøre det dårligere enn USA og Europa en god stund til.

Bilde: Relativ avkastning for aksjer i fremvoksende økonomier og USA

fremvoksende markeder MSCI og Macrobond

Bilde: Avkastning for aksjer i fremvoksende økonomier og USA (i USD)

fremvoksende markeder MSCI og Macrobond

Anders Johansen
Sjefstrateg, Danske Bank