Summen tilsvarer drøyt 1.000 milliarder kroner. Avtalen ble inngått søndag kveld etter ukevis med harde forhandlinger.
Rammene betyr at Tyskland kommer til å oppfylle Nato-målet om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.
Statsminister Olaf Scholz uttalte bare tre dager etter den russiske invasjonen 24. februar at regjeringen ønsket å øke forsvarsbudsjettet med 100 milliarder euro. Siden har han blitt kritisert for å ikke ha gått langt nok i å støtte Ukraina.
Pengene skal finansieres ved å øke statsgjelden. For å gjøre dette har partene vært nødt til å omgå en såkalt «gjeldsbrems»-regel i den tyske grunnloven, som setter grenser for hvor mye regjeringen kan låne.
Det er derfor regjeringen også måtte ha med den konservative opposisjonen på avtalen. Det gir to tredelers flertall i nasjonalforsamlingen.
Avtalen markerer et vendepunkt for Tyskland. Regjeringen har de siste årene har vært nølende til å etterleve Nato-målet, noe som har vekket kritikk fra særlig USA.
Siden slutten av den kalde krigen har Tyskland betydelig redusert størrelsen på landets hær. Rundt 500.000 soldater i 1990 har blitt til bare 200.000 i dag.
Mindre enn 30 prosent av de tyske marinefartøyene ble regnet som «fullt operative» da det i desember ble lagt fram en rapport om tingenes tilstand i det tyske militæret.
Men Russlands invasjon har ført til et stemningsskifte i et land som har vært sterkt pasifistisk etter de grufulle handlingene begått under nazistene.
(NTB)
