Det siste tiåret har stadig flere fått øynene opp for indeksfond. Markedsandelen i Europa har nå passert 20 prosent, og den har vokst seg til å bli hele 50 prosent i USA.
Forvalter Henrik Wold Nilsen er ikke særlig overrasket over utviklingen.
– Indeksfond har fordeler som gjør at de bør være en sentral byggekloss i de aller fleste porteføljer, sier Wold Nilsen.
– Prisen er lav, noe som har bidratt til en attraktiv avkastning sammenlignet med andre typer fond. I tillegg sprer indeksfond investeringene i veldig mange selskaper, noe som gir litt lavere risiko enn mer spissede fond.
Sjekk avkastningen du kunne fått i et indeksfond
Gode resultater uten «innsats»
Med et indeksfond kjøper du deg opp i hele aksjemarkedet. Det betyr at når pilene på børsen peker opp, gjør investeringene dine det samme – og motsatt.
Du kjøper deg mest opp i det største selskapet i indeksen (som kan være global eller regional), nest mest i det nest største og så videre.
– I et indeksfond blir avkastningen din den samme som om du hadde eid 100 prosent av alle selskapene i indeksen, forklarer Wold Nilsen.
Det å investere i indeksfond gjør det lettere å eie aksjer over tid gjennom en «kjøp og glem»-strategiHENRIK WOLD NILSEN forvalter
En annen måte å tenke indeksfond på, er at du investerer likt som gjennomsnittet av alle investorer, uten at du prøver å forutsi fremtidig avkastning for hvert enkelt selskap.
Når du trekker fra forvaltningshonoraret, har globale indeksfond i snitt gjort det bedre enn globale aktive fond de siste ti årene, ifølge tall fra Morningstar. Det motsatte har imidlertid vært tilfelle for fond på Oslo Børs. Her har aktive fond slått indeksen.
– Som indeksinvestor «kopierer» man prissynet til gjennomsnittsinvestoren. Det kan hende dette fungerer best i de største og mest likvide markedene, slik som det amerikanske som utgjør nær 70 prosent av verdensindeksen, sier han.
Kan redusere risiko for dårlige valg
De gode resultatene åpner for at selv personer som ikke følger tett med på aksjemarkedet, kan oppleve en god avkastning gjennom globale indeksfond.
– Det å investere i indeksfond gjør det lettere å eie aksjer over tid gjennom en «kjøp og glem»-strategi. Du trenger ikke å hoppe inn og ut av ulike fond for å finne det beste.
Strategien kan også redusere «angre seg»-faktoren, som gjerne kommer når du velger et fond som periodevis kan gjøre det langt dårligere enn snittet.
– Mange som investerer føler at det ikke går så bra som man hadde håpet på og ender opp med å selge aksjene når det går dårlig. Det er ofte et dårlig valg, og indeksfond reduserer denne risikoen.
Velger du et tilfeldig aktivt globalt fond, er sjansen stor for at du gjør det mindre godt sammenlignet med et indeksfond. Forvaltningskostnadene er nemlig høyere, og avkastningen er i gjennomsnitt tilnærmet den samme før kostnadene blir trukket fra.
– Det finnes mange aktive forvaltere som er veldig flinke, og som leverer gode resultater over tid. Men det kan være vanskelig å finne disse. Hvordan vet du hvem som kommer til å levere best resultater fremover? Det er ikke slik at de som har gjort det bra de siste fem årene nødvendigvis leverer bra de neste fem, sier Wold Nilsen.
Hva er indeksnære fond?
Storebrand har flere indeksnære fond. Det betyr at noen selskaper og bransjer kan ekskluderes, samtidig som fondet søker å speile avkastningen til en indeks.
Storebrand investerer for eksempel ikke i selskaper som er involvert i korrupsjon, bryter menneskerettigheter, er svært miljøskadelige eller produserer kontroversielle våpen. Dette inkluderer kullselskaper og produsenter av atombomber, landminer og klasevåpen.
Wold Nilsen forvalter det indeksnære, globale fondet Storebrand Global ESG Plus.
– Aksjefondet tar utgangspunkt i indeks-tankegangen, men avviker tydelig fra indeks når det gjelder posisjonering for det grønne skiftet.
Mener vi alvor med klimamålene våre, er det en kjempestor oppvåkning som trengsHENRIK WOLD NILSEN forvalter
Fondet investerer for eksempel mer enn indeks i selskaper som har sertifiserte klimaplaner eller som produserer varer og tjenester som bidrar til å løse klimaproblemet.
Samtidig avstår fondet fra å investere i verdikjeden til fossil energi. Når det gjelder risikokilder som ikke har med klima eller bærekraft å gjøre søker fondet å være mest mulig lik den vanlige verdensindeksen.
Aksjefondet har gjort det bedre enn omkring 90 prosent av globale fond siden oppstart, ifølge tall fra Morningstar. Til sammenligning ville et MSCI World indeksfond gjort det bedre enn 80-85 prosent av globale fond i samme periode, avhengig av forvaltningshonorar.
Økende interesse for grønne investeringer
– Hvilke grep må verden ta for å nå målet om netto nullutslipp i 2050? Vi vet at forbruket av fossile brensler må reduseres betraktelig fra dagens nivå – og jo før jo heller. Samtidig anslår energibyrået IEA at fornybarinvesteringene bør tredobles innen dette tiåret. Hvis verden skal levere på klimamålsetningene vi har satt, kommer dette til å få store konsekvenser for aksjemarkedet. Antakelsen bak fondet er at markedet undervurderer disse endringene, sier forvalteren
De seks årene Wold Nilsen har forvaltet etter denne strategien, er han foreløpig i pluss sammenlignet med den globale indeksen. Erfaringen har gjort Storebrand-fondet til en favoritt blant institusjonelle investorer, forteller han.
– Mange ønsker å investere i bærekraftige selskaper uten risikoen som ofte er forbundet med mer spissede fond, som investerer i ny og grønn teknologi. Enten fordi de tror på god avkastning fremover eller fordi de ikke ønsker å eie selskaper som bidrar til klimakrisen.
For dem kan Storebrand Global ESG Plus være et godt valg, mener Wold Nilsen.
– Mener vi alvor med klimamålene våre, er det en kjempestor oppvåkning som trengs. Og det er en utvikling vi begynner å se. Stadig flere forstår nødvendigheten av å gjøre noe, men det er dessverre fremdeles et stort sprik mellom ambisjoner og tiltak, sier forvalteren.