33 GW havvind – et historisk tapsprosjekt

Data fra ledende vindindustrikonsern (GE Renewable Energy, Ørsted, Siemens Gamesa Renewable Energy og flere) indikerer investeringskostnader på nesten 840 milliarder kroner eksklusiv finanskostnader, skatt, inflasjon og prosjektutfordringer (avrundes til 1000 milliarder kroner). Årlige driftskostnader blir nominelt 30 milliarder kroner. Flytende havvind er dyrere . NVE’s tall tilsier en investering på 1.673 milliarder kroner for 33 gigawatt (GW) flytende havvind! Global gjennomsnittlig livsløpskostnad for bunnfast havvind er 78 – 125 USD/MWh, eller gjennomsnittlig ca 85 øre/kWh.

Prosjektet vil gi 130 terrawattimer (TWh) i året hvis man bruker IAE ’s globale gjennomsnittlige kapasitetsfaktor på 45 prosent. Denne produksjonen er tallmessig tilsvarende dagens vannkraftproduksjon, men der stopper likhetene. Vannkraft sikrer systemstabilitet med riktig frekvens og spenningsstabilitet, lave kostander uten balansekraft og forutsigbarhet for folk. Vindkraft gir ikke dette.

Analyse fra Italia, Tyskland og Spania i perioden 2008 – 2014 viser at mens grossistprisene falt, som betyr dårlig inntjening for kraftprodusentene eller subsidier, så steg sluttkundeprisene med mange titalls prosenter. Økningen har fortsatt . Tyskland har i flere år hatt blant de høyeste prisene i verden. Den tyske riksrevisjonen beskriver Energiewende som en «trussel [en risiko] mot tysk økonomi, industri og befolkning», noe riksrevisor Kay Scheller fremhever. Industrien klager over de høye energikostnadene. Den senere tid har Norge fått smake noe av dette.

Når andre land rundt Nordsjøen allerede har mye havvind, vil denne satsingen gi enda større produksjons- og prissamvariasjoner. Behovet for balansekraft i backup vil være like stort som havvindproduksjonen, men hvor skal den da komme fra og til hvilken kostnad?

Det nye, finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 kostet 115 milliarder kroner som prototype med mange designendringer. Gjennomsnittlig levetidskostnad økte derfor fra 30 øre pr. kilowattime (kWh ) til 45 øre/kWh , men anlegget gir 13 TWh pr. år med komplette systemstabiliserende egenskaper i over 60 år. Havvind har en levetid på maksimalt 25 år med mange systemutfordringer.

Dersom 45 øre/kWh er en fornuftig kostnad for elektrisitet i Norge, blir merkostnaden ved havvind 40 øre/kWh, eller 52 milliarder kroner i året. Spissformulert; vi kan bygge ti kjernekraftverk, øke dagens produksjon med 130 TWh uten behov for balansekraft og betale de 52.000 resten av livet uten å arbeide! Dette sier alt.

Kjernekraft kan sikre Norges klimamål gjennom thoriumressurser på land, uranressurser i havet og relevant industrikompetanse. Vi er bedre stilt nå for kjernekraft, enn for olje da vi fant olje.

Jan Emblemsvåg. Foto: P.O. Dybvik

Jan Emblemsvåg

Professor, NTNU