Av: Henrik Sommerfelt, CMC Markets
Det var spenstig da sentralbanksjef Ida Wolden Bache økte styringsrenten med 0,5 prosentpoeng denne uken. Styringsrenten – den renten som bankene får på sine innskudd i sentralbanken – er nå på 1,25 prosent, men stopper ikke der. Sentralbanken varsler flere rentestigninger og renten forventes å være omkring 2-2,25 prosent innen nyttår.
Norges Banks renteheving kom i kjølvannet av renteoppgang i USA, Sveits, Storbritannia og en rekke andre land. Inflasjonen er høy, noe som bekymrer svært mange sentralbanker. I USA ble sentralbanksjef Jerome Powell innkalt til høring i Senatet for å orientere om utviklingen. Politikerne er under voldsomt press når inflasjonen ligger på 8,6 prosent.
Sentralbanken, «FED», hevet styringsrenten med hele 0,75 prosentpoeng ved siste rentemøte og varslet at det samme kan skje i juli. Styringsrenten kan nå 3,4 prosent ved årets utgang.
Powell forklarte at de kraftige rentestigningene FED har satt inn for å temme inflasjonen, kan føre til en resesjon i USA. Samtidig innrømmet han at FED ikke alene kan bekjempe inflasjonen. Forventet vekst i brutto nasjonalproduktet i USA er nedjustert, fra 2,8 prosent i mars til 1,7 prosent nå.
Markedet sender lange renter ned
Etter Powells forklaring i Senatet, og en ikke ubetydelig frykt for en resesjon, sendte markedet de lange rentene markant ned. Disse rentene skal ikke forveksles med sentralbankenes styringsrente.
Renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen er nå 3,09 prosent, markant lavere enn 3,49 prosent som ble notert den 14. juni. Samme dag lå den tyske «tiåringen» på 1,77 prosent, og den har siden falt til 1,44 prosent.
I Danmark har den tiårige danske statsobligasjonen falt med 18 basispunkter til 1,84 prosent. I Norge har tilsvarende rente falt til 1,36 prosent, ned fra 1,49 prosent for åtte dager siden.
Renten på boliglån
Det er lett å bli forvirret over de mange renteformer og -begreper. Boliger finansieres på forskjellige måter i ulike land, og mange land har forskjellige låneformer avhengig av boligtype, sikkerhet og geografisk beliggenhet. Men nasjonalbankenes styringsrente er viktig for prisdannelsen på boliglån. Derfor ser vi nå en sterk stigning i prisen på boliglån over store deler av verden.
Når renten stiger og boliglånet ikke er låst til en fast rente, påvirkes både folks privatøkonomi, nasjonaløkonomien og aksjemarkedet. I år har vi sett at boligutgiftene har steget markant, både i form av høyere utgifter til strøm og varme, men også høyere rentekostnader. En direkte effekt er at det blir mindre disponibel inntekt til andre ting, som reiser, fornøyelser, kapitalvarer og lignende. Derfor skal du være ekstra nøye hvis du vil investere i aksjer primært rettet mot forbruksmarkedet.
En annen effekt kan være umiddelbare og dramatiske følger for bolig- og eiendomsmarkedet. I mange land er boligrentene mer enn fordoblet. Det gjør det markant dyrere å kjøpe en ny bolig, og dermed vanskeligere å selge. Det vil igjen føre til prisfall på boliger, uten at det gjør det billigere å komme inn på boligmarkedet når kjøperne jo skal betale en høyere rente.
Vi ser at mange eiendomsselskaper sliter: det er blitt vanskeligere å selge boliger, rentekostnadene stiger og store nedskrivninger truer i et forventet fallende eiendomsmarked. De svenske selskapene SBB og JM har mistet henholdsvis 75 prosent og 56 prosent av verdien i år. I Norge er OBX Real Estate GR-indeksen, hvor de store eiendomsselskapene er inkludert, ned 26 prosent i år. Fortsetter rentestigningene, som mye tyder på, venter nye utfordringer.
Muligheter i banksektoren?
Hva så med banksektoren? Umiddelbart er rentestigninger bra for bankene, men det er vanskelig å se effekten sånn bankaksjene er priset nå. Fra januar til nå har DNB, Nordea og Danske Bank negativ kursutvikling. JP Morgan Chase er ned 28 prosent.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har påpekt at husholdningenes gjeld i Norge er svært høy og utgjør dermed en egen utfordring for økonomien. OECD frykter problemer på boligmarkedet.
Det stigende rentenivået har allerede slått beina under kursene på mange teknologiaksjer, og det er uvisst når aksjefallene stopper. Mange eksperter – husk at de tar som regel feil – tror at Nasdaq skal lenger ned enn årets fall på omkring 30 prosent. Det kan ikke utelukkes. Med fallende vekst og redusert kjøpekraft, kan det gå tid før markedene retter seg.
Nei, det er ikke lystige dager på børsene for tiden. Kanskje blir det verre før det blir bedre. Et godt råd kunne kanskje være å fokusere mer på bølgeskvulp, ferie og sommerpils enn rentestigninger og inflasjon i ferien?
