Dagens oljepris på rundt 113,71 dollar fatet er ikke særlig høy i et historisk perspektiv når man justerer den for inflasjonen, mener Bjarne Schieldrop, analysesjef for råvarer i SEB.
Gitt Ukraina-invasjonen og det største globale raffineri-stresset siden 2008 er den enda mindre imponerende. Schieldrop klør seg i hodet over at nordsjøoljen ikke handles for nærmere 150-200 dollar fatet:
«Har til og med oljeprisen blitt feit og lat i løpet av Covid-årene?» skriver han i en oppdatering.
Ifølge Schieldrop er forklaringen på de «lave» prisene frykt for lavkonjunktur, lavere etterspørsel på grunn av lock-down i Kina og USAs frislipp av oljereservene.
Supertopp kommer først, så resesjon
Når den globale veksten avtar på vei mot en resesjon, vokser den faktisk fortsatt. Det betyr at oljeetterspørselen også øker, men mindre og mindre. Derfor får råvarepriser generelt, og særlig oljepriser, topper rett før lavkonjunkturen inntreffer, forklarer Schieldrop.
«Når vi snakker om en super-topp i olje versus en resesjon, vil supertoppen komme først og deretter vil en resesjon følge», skriver han.
Selv om frykten for en resesjon øker, ser det ikke ut til at en resesjon har rammet oljeetterspørselen da raffinerimarginene holder seg på rekordnivåer. Lavkonjunkturen er ikke her ennå.
Energikrisen vil blir verre hvis Russland ikke slår seg til ro med Donbas
Markedet tror at Russland vil ta Donbas-regionen og så kalle det en dag, ifølge Schieldrop. Russland sier imidlertid at deres militære mål ikke har endret seg siden starten av invasjonen.
«Donbas er kanskje ikke slutten på krisen og markedet kan derfor muligens få en stor overraskelse og en større energikrise», skriver han.
