Publisert 14. aug. 2022
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 900 ord
– DYP KRISE: Mark Zuckerberg i Meta presenterte et kvartalsregnskap med 7 milliarder dollar i overskudd. Foto: Bloomberg
Teknologigigantene i USA har skapt vanvittige verdier for aksjonærene de siste ti årene. Meta, Apple, Amazon, Microsoft og Alphabet – populært kalt MAAMA – har hatt en gjennomsnittlig årlig salgsvekst på 20 prosent i tiåret. Til sammenligning har årlig BNP-vekst i USA vært under 4 prosent. Nå butter det, men kan vi snakke om krise?
– SE PÅ REALITETENE: Henrik Sommerfelt, som leder CMC Markets i Skandinavia. Foto: CMC Markets
Ta Meta, den sosiale plattformen med Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp. I andre kvartal falt salget for første gang i historien, men var kun 1 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Omsetningen nådde nesten 29 milliarder dollar og overskuddet ble 7 milliarder. Selskapet har ikke gjeld, dominerer de sosiale medier og har omkring tre milliarder brukere som logger inn på plattformene hver dag. Tross alt en meget sterk posisjon.
Når aksjekursen likevel er halvert det siste året, så skyldes det primært usikkerhet om fremtidig vekst og evnen til å skape samme høye fortjeneste. Apple har endret personvernet på sine produkter som forhindrer Meta i å skreddersy annonser til brukerne på samme måte som tidligere. Ifølge Meta koster det selskapet 10 milliarder dollar i tapt omsetning årlig.
Hvor skal vi finne veksten?
I tidligere år har Facebook (nå Meta) kjøpt seg til vekst og forhindret konkurranse gjennom oppkjøp av plagsomme konkurrenter som Instagram og WhatsApp. Den tid er nok forbi. Ikke fordi Meta mangler penger – den frie kontantstrømmen var nesten 13 milliarder dollar i første halvår – men fordi myndighetene neppe vil tillate det. Meta tror selv at produktutvikling innenfor «Metaverse» – augmented og virtual reality – er et stort vekstmarked. Det vil kreve store investeringer. I andre kvartal var omsetning på området kun 452 millioner dollar og resultatet negativt. Investorene er avventende og ikke euforiske.
Når motgangen melder seg, blir reaksjonene kraftige
The Economist spør i siste utgave om vekstbarrierene nå er så store for de amerikanske teknologigigantene at storhetstiden er over. Utover den høye markedsandelen selskapene har, og som kan være vanskelig å øke ytterligere, listes disse bekymringene for fremtidig vekst:
- Forsyningskjedene: Har allerede skapt store problemer for Apple og Amazon, og det er uklart når forholdene normaliseres.
- Lovgivning: Sterkere beskyttelse av personlige opplysninger presses på fra EU til India og er et problem for Alphabet, Meta og Microsoft.
- Tilgang på talent: Teknologiselskapene er ikke lenger så ettertraktet som de var, samtidig som MAAMA-selskapene allerede har lagt beslag på store deler av talentmassen. Selskapene har syvdoblet staben de siste ti årene, og de betaler godt. Det gir en høy kostnadsbase som er forsvarlig når veksten er sterk. Nå som veksten stagnerer, er det kanskje ikke samme vilje til å investere i utvikling, samtidig som talentene trekkes mot andre industrier med færre kontroverser.
- Markeder: Den kraftige etterspørselen etter digitale løsninger, det være seg annonsering, e-handel eller underholdning, som vi så under pandemien, har avtatt. Folk bruker mindre tid på nettet og handler mer i butikker, og annonsører vurderer supplerende alternativer til digitale annonser. Teknologimarkedene er modnet og følger i større grad normale markedsdynamikker. Samtidig begynner kjempene å konkurrere om hverandres markeder. Amazon utfordrer Alphabet (Google) på annonsering, mens Alphabet kjemper for å få en andel i Amazons Cloud-marked. Denne harde kampen om markedsandeler gjør at marginene faller.
Skjær ikke alle over én kam
Det kan være fristende å gruppere teknologiselskapene, slik jeg gjør her ved å bruke MAAMA-akronymet. Selskapene har en del fellestrekk i normale tider med sterk vekst: god inntjening, høye verdsettelser og noen felles bevegelsesmønstre på børsen. Det er allikevel nødvendig å se på hvert selskap individuelt, da forretningsmodellene og produktene er vidt forskjellige.
Apple, verdens største selskap målt i børsverdi, har nettopp fremlagt et godt kvartalsregnskap og ser ut til å ha gjenvunnet investorenes tillit. Selskapet har også bedt leverandørene produsere like mange telefoner som i 2021, selv om IDC spår et fall i markedet for håndholdte enheter. Siden midten av juni har børskursen innhentet nesten hele fallet fra de første fem månedene.
La deg ikke rive med av krisesnakk og dommedagsprofetier
Mye av det samme ses hos Microsoft som leverer solide resultater og har vokst cloud-omsetningen med 28 prosent på ett år. Amazon leverte negativ bunnlinje i andre kvartal mot et overskudd på 7 milliarder dollar i samme periode i 2021. Likevel trekkes aksjen opp av den nåværende positive stemningen på Nasdaq, hvor mange spekulerer i færre renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken da inflasjonspresset var noe redusert i juli. Alphabet (Google) leverte god topplinjevekst i andre kvartal, men kostnadene steg raskere og resultatet var lavere enn i samme periode i fjor. Aksjen har ikke hentet seg inn like kraftig som de tre ovennevnte selskaper og er ned 18 prosent i år. Meta, som henter nesten hele sin omsetning fra annonser, er ned 47 prosent i år.
Se på realitetene
Som investorer har vi det godt når pengemaskinene sprøyter ut det ene rekordoverskuddet etter det andre og aksjekursene stiger mer enn de kanskje burde. Når motgangen melder seg, blir reaksjonene kraftige. Det har vært stor volatilitet i teknologiaksjene i 2022. Min anbefaling er å se på selskapene individuelt, se på forretningsmodellen, rammevilkårene og evnen til å generere kontantstrømmer. Det er masse kvalitet i disse selskapene, og de vil være dominerende i mange år. La deg ikke rive med av krisesnakk og dommedagsprofetier, men tro heller ikke at den eventyrlige utviklingen vi har sett nødvendigvis kan fortsette evig. Som alltid, så bør realistiske forventninger og klare analyser, ikke følelsene, styre dine investeringer.