Kraftkrisen kan løses
De nye utenlandskablene er blitt rene eksportkabler, stikk i strid med intensjonen. Departementet må instruere Statnett, skriver Gunnar Myhr.
– Tyskland vurderer i disse dager å forlenge driften av sine kjernekraftverk. Som krafteksportør, bør Norge forlange det av Tyskland?
– Jeg mener at atomkraft er en skikkelig god energikilde i land som mangler stabilisator i sine kraftsystemer. Det finnes en avfallsutfordring, men jeg er ikke imot atomkraft generelt, sier Erna Solberg, leder i Høyre.
– I Norge er det unødvendig, og vi har ingen spesiell kompetanse på det. Det ville selvsagt hatt effekt dersom vi skulle ha vedtatt etablering av kjernekraftverk i Norge, men det ville neppe vært på plass før om 20–30 år.
– Ville ikke ha stengt
Etter kjernekraftulykken i japanske Fukushima vedtok Tyskland å legge ned landets atomkraftverk. Men Russlands invasjon av landet har gjort at sterke krefter vil ta temaet opp på ny. Nå splitter spørsmålet om fortsatt drift av de gjenværende tre tyske kjernekraftverkene den tyske regjeringen.
Beslutningen kan få store konsekvenser for energimarkedet i Europa.
– Hva ville du ha gjort om du var tysk kansler?
– Jeg ville ikke ha stengt atomkraftverkene. Jeg lurte på hvorfor de gjorde det på det tidspunktet de gjorde det. Jeg forstår at det var en sterke følelser knyttet til kjernekraftulykken i Fukushima. For det må vi være klar over, det er et farlig stoff man håndterer, og det er et potensielt sikkerhetsproblem.
– Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel har vært drivkraften i dette. Opp gjennom årene har du vært varm i støtten til henne. Du har til og med kalt henne et forbilde?
– Nei, jeg har aldri kalt noen et forbilde. Det har stått mange steder, men jeg har aldri kalt henne et forbilde.
Berlin ble den første hovedstaden hun besøkte som statsminister i 2013. Det var på det besøket inntrykket av Merkel som Solbergs forbilde satte seg.
– Putin har satt oss i en energikrise
– Hvordan vurderer du beslutningen om å avvikle kjernekraften?
– Jeg mener det er fint hvis de opprettholder den, sier Solberg, og viser til at det også finnes problemer med kjernekraft.
– Frankrike er normalt er den største eksportøren av kraften, men nå er landet nettoimportør. Vi må være klar over at det trengs store mengder vann til nedkjøling, og nå opplever landet tørke, sier hun.
– Har Merkel med sin beslutning satt kontinentet i en energikrise?
– Nei, det er Putin som har satt oss i en energikrise. Det må man stille ham til ansvar for, og ikke alle andre. Men det var forbausende at Tyskland vedtok å bygge ned kjernekraften før de hadde noe annet som kunne erstatte den.
– I Sverige pågår det en lignende debatt. Har du noen appell til svenskene?
– Mitt svenske søsterparti mener akkurat det samme som jeg har sagt nå. De bør opprettholde kjernekraften.
Høyres tre punkter
– Hva er Høyres vei ut av strømkrisen, i tre punkter?
– Det ene er å bruke penger til å kompensere folk og bedrifter. Det skal ikke være varige økninger i statsbudsjettet, men midlertidige ordninger for at bedrifter ikke går dunken.
– Tiltak nummer to er mer tiltak for enøk, energiøkonomisering. Det tredje er å bygge ut mer energi. Offentlige myndigheter må kartlegge hvilke av sine tak som egner seg for solceller. Det tar et par år før dette er bygget ut, men dagens regelverk passer ikke for solkraft.