<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Det er Norge AS som er den store taperen

Regjeringens nye lakseskatt har ført til krakk i lakseaksjer på Oslo Børs. Konsernsjefene i to av landets største oppdrettere mener dette vil danke Norge ut av konkurransen internasjonalt.

Publisert 28. sep. 2022
Oppdatert 30. sep. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 573 ord
Article lead
lead
RASER: Konsernsjef Linda Litlekalsøy Aase (t.v.) og finansdirektør Gunnar Nielsen i SalMar blir hardt påvirket av den nye lakseskatten. Foto: Ivan Kverme
RASER: Konsernsjef Linda Litlekalsøy Aase (t.v.) og finansdirektør Gunnar Nielsen i SalMar blir hardt påvirket av den nye lakseskatten. Foto: Ivan Kverme

MOWI SALM

– Det er kort fortalt særdeles uheldig for norsk havbruksnæring. Det gjør at Norge mister all konkurransekraft innen havbruk mot de andre havbruksnasjonene og annen oppdrettsteknologi, som igjen vil slå beina under fremtidige investeringer og utvikling langs kysten i Norge, sier konsernsjef Ivan Vindheim i Mowi til Finansavisen.

Reaksjonene har haglet etter at regjeringen onsdag la frem et forslag til ny lakseskatt for oppdrettsnæringen. Den nye grunnrenteskatten innebærer en skatteskjerpelse fra 22 til 62 prosent for de største oppdrettsselskapene.

Akkurat hvordan regjeringens skattepakke påvirker Mowi direkte er det ifølge konsernsjefen for tidlig å si noe om, men han understreker at skatteskjerpelsen er særdeles uheldig for verdiskapningen langs kysten av Norge.

– Investeringene vil som sagt gå dramatisk ned. Alle de milliardene av kroner som skal betales inn til staten i grunnrente hentes jo fra selskapene, og da har de mindre å investere for. Målsetningen er jo å utvikle norsk havbruksindustri, vokse den og gjøre den enda bedre. Det klarer man ikke når man ikke har penger å investere for. Det er ingen gratis lunsj, man får ikke begge deler, sier han.

Grunnrenteskatt for havbruksnæringen

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
  • Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.
Regjeringen

– Bidrar til gangs

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum argumenterer for at den nye ordningen vil gjøre at mer av verdiskapningen blir igjen i lokalsamfunnene. 

– Dette er en satsing på norsk sjømatnæring, sier han.

Ifølge Vindheim bidrar næringen allerede så det holder.

– Vi har allerede en ordning med trafikklysauksjoner der næringen betaler for vekst, hvor både staten og kommunene får sin andel av fremtidig verdiskapning. I tillegg er det produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som også er en grunnrenteskatt, i tillegg til selskapsskatt, ansatte som betaler sine skatter osv. Denne næringen bidrar allerede til gangs, sier konsernsjefen.

SKUFFET: Mowi-sjef Ivan Vindheim frykter at den nye lakseskatten vil gjøre at selskapene taper konkurransen internasjonalt, og at det til syvende og sist er arbeidstakerne langs kysten det går utover. Foto: NTB

– Det flotte er jo at dette skjer ute i distriktene langs kysten, og til syvende og sist med dette forslaget så er det menneskene som bor der det går utover. Det er alle de flotte folkene som jobber i denne industrien langs kysten, for ikke å snakke om fremtidige ansatte og arbeidsplasser som går tapt.

– Vil de nye skattereglene slå ut på sysselsettingen langs kysten?

–Ja det vil det jo, fordi den veksten vi har regnet med vil ikke komme på grunn av mindre investeringer, fordi de pengene går inn til staten i form av grunnrente, sier Vindheim.

– Dramatisk skatteøkning

Hos SalMar er det også dårlig stemning etter nyheten om grunnrentebeskatningen ble lagt på bordet onsdag morgen.

– Dette vil påvirke både SalMar og hele bransjens konkurransekraft sammenlignet med andre land. Ambisjonen om å forsyne verden med norsk sjømat blir definitivt utfordret. Vi er en bransje som skulle bidra med arbeidsplasser, velferd og skatteinntekter og være viktig for Norges fremtid. Nå bygges næringen ned. Det er Norge AS som er den store taperen, sier konsernsjef Linda Litlekalsøy Aase til Finansavisen, og fortsetter:

– Grunnrentebeskatningen gir en dramatisk skatteøkning som vil påvirke vår mulighet til å reinvestere pengene vi tjener i selskapet. Det vil påvirke innovasjonskraften.

I en pressemelding onsdag går hun så langt at hun kaller regjeringens forslag for «en næringsfiendtlig særskatt» som vil ha betydelige negative ringvirkninger.