– Bank of England er sentralbankenes kollisjonsdukke

Når Bank og England (BoE) skal starte salget av britiske statsobligasjoner – gilts – den 1. november vil de følges med argusøyne. På første rekke sitter to andre «store» sentralbanker – Fed og Den Europeiske Sentralbanken (ESB) – og følger med.

Fed og ESB ønsker også å starte nedsalget av sine beholdninger av statsobligasjoner og lånbaserte verdipapirer (mortgage backed securities), men er usikre på konsekvensene når det kombineres med stadig høyere renter. Nå skal BoE gå foran.

– Fed og ESB ser at risikoen for et nytt sammenbrudd i markedet er skyhøy, sier Marcus Ashworth i Bloomberg.

Etter at Liz Truss og Kwasi Kwarteng la frem sitt «minibudsjett» med lånefinansierte skattekutt, falt den pålydende verdien på gilts, og rentene skjøt opp. Da begynte britiske pensjonsfond selge store beholdninger med gilts, for å dekke likviditetskravene knyttet til margin calls på deres derivatkontrakter.

Margin call

Et margin call er et varsel som blir sendt til en trader for å si ifra om at midlene på deres konto har sunket til under minimumet av hva som trengs for å holde en posisjon åpen. Det kan bety at traderen må gjøre ytterligere innskudd for å balansere kontoen, eller stenge posisjoner for å redusere det nødevndige vedlikeholdsmarginkravet.
Margin call kan også bli brukt til å beskrive statusen til kontoen din, f.eks. hvis du er på en margin call fordi midlene på kontoen din er under marginkravet.
Det finnes to typer marginer når du trader med girede produkter (som CFDer): et innskuddsmargin, som trengs for å åpne en posisjon, og et vedlikeholdsmargin for å holde posisjonen åpen. Det er når du ikke klarer å opprettholde veldlikeholdsmarginen at en margin call vil bli utløst.
Hvis en trade starter å tape penger kan midlene på kontoen din ikke være tilstrekkelig for å holde posisjonen åpen og leverandøren din vil spørre deg om ytterligere innskudd for å få midlene over minimumsmarginen. Dette varselet er en margin call. Gjør du ytterligere innskudd vil posisjonen holde seg åpen. Hvis ikke kan leverandøren din velge å stenge posisjonen og tap vil bli realisert.

Kilde: IG

BoE besluttet å kjøpe gilts for 19 milliarder pund, for å tilføre sårt tiltrengt likviditet i markedet for pensjonsfondene. Samtidig ble fallet i obligasjonsverdiene bremset.

– BoEs salg av gilts stod som rak motsetning til det stadig økende behovet for lånekapasitet fra staten, sier Ashworth.

Veldig vanskelig situasjon

Når sentralbanken selger statsobligasjoner – kvantitativ innstramming – suges likviditeten (obligasjonens kjøpesum) ut av markedet. Sentralbanken har et sett med nasjonale banker de handler obligasjoner med. Det er gjennom de bankene sentralbanken er med å kontrollerer pengemengden.

– BoEs fjerning av likviditet utløste markedsfriksjon, ved at det ble vanskeligere for investorer å handle gilts. BoE måtte skape et midlertidig «siste-utveis-marked», ved å starte å kjøpe obligasjoner (kvantitative lettelser, red. anm.) – og dermed tilførte likviditet tilbake i systemet, sier Ashworth, og fortsetter:

– Episoden understreker imidlertid at det å trekke tilbake økonomisk stimuli (drive kvantitativ innstramming, red. anm) er vanskelig – spesielt vanskelig dersom rentene skal heves samtidig. Enda mer vrient er det når sentralbankene skal redusere balansene i oppblåste pandemibudsjetter.

Likt i eurosonen

– Å skulle drive innstramming av pengepolitikken ved å simultant øke lånekostnadene og å stanse obligasjonskjøpene, er noe sentralbankene har vært usedvanlig tilbakeholdne med å diskutere, sier Ashworth.

– Det er likhetstrekk ved situasjonene ESB og BoE står overfor i innstrammingen. Det som er ekstra vrient for ESB, er å skulle stramme til den supergenerøse likviditetspakken TLTRO (Targeted Longer-Term Refinancing Operations).

Mesteparten av lånene fra TLTRO skal tilbakebetales innen juni 2023, men skulle ESB finne på å endre vilkårene for finansieringen, kan bankene velge å tilbakebetale lånene tidligere, og bidra til kredittskvis.

– Bank of England er sentralbankenes kollisjonsdukke

Bank of England planlegger for salgsstart av obligasjoner, med start 1. november. Den skyhøye risikoen for nytt sammenbrudd i markedet gjør at Fed og ESB følger nøye med.