Mye av norsk verdiskaping skjer langs norskekysten. Forholdene ligger godt til rette, og dyktige gründere og kompetansemiljøer har utviklet havbruksnæringen til å bli distriktsnæring nummer 1. Dette har gitt arbeidsplasser og positiv stedsutvikling langs hele kysten. Næringen er godt regulert og gir enorme ringvirkninger til leverandørindustri, handel, tjenesteyting og eiendomsutvikling.
KI Investeringsselskap driver innenfor eiendom – primært med eiendomsutvikling, men også handel og tjenesteyting. Vi frykter for fremtidens arbeidsplasser, ikke bare innen havbruksnæringen og leverandørindustrien, men også for alle oss andre som driver næringsvirksomhet langs kysten.
Kapital vil flyttes dit avkastningen både er sikrere, mer forutsigbar og mer lønnsom. Det er som regel bort fra de områdene vi bor i
Samlet vil det nye skatteforslaget fra regjeringen trekke inn en betydelig andel av overskuddet fra oppdrettsselskapene Dette vil være en drastisk endring og gjøre selskapene langt mindre risiko- og investeringsvillige. Kapital vil flyttes dit avkastningen både er sikrere, mer forutsigbar og mer lønnsom. Det er som regel bort fra de områdene vi bor i. Skatten er slik sentraliserende i sin form.
Norge produserer i dag cirka halvparten av all oppdrettslaks i verden, og ambisjonene er at bransjen skal mangedoble sin omsetning de neste årene. Hvis konkurransevilkårene dreies slik at grunnrente vil virke på toppen av det eksisterende skattenivået, risikerer vi at utviklingen skjer utenlands. Asia og USA er langt nærmere de store markedene enn oss.
Bransjen bidrar med arbeidsplasser, velferd og skatteinntekter. Norskeide havbruksselskaper pløyer overskudd ned i utvikling av bedrifter og vekst i annet lokalt næringsliv. Folketallet har økt i mange norske kystkommuner, og lokale eiere har forvaltet sine verdier på en god måte – også for fellesskapet.
Dette er enkel matematikk, ingen skremselspropaganda som næringen blir avfeid med i dag
Mange sier dette vil slukke lysene langs kysten. Det er langt dit, men konsekvensene er nok langt større enn hva regjeringen klarer å se for seg. Færre investeringer og færre arbeidsplasser vil bli skapt når optimismen faller. Det er ingen garanti for fortsatt økt folketall, nye etableringer av handelstilbud og boligtilbud i Distrikts-Norge. Dette er enkel matematikk, ingen skremselspropaganda som næringen blir avfeid med i dag.
Vi deler havbruksnæringens bekymring, og ser at ringvirkningene vil ramme alle våre virksomheter innenfor entreprenørvirksomhet, byggevarer, handel og eiendomsutvikling. Penger som så langt har skapt bolyst, vekst, trivsel og arbeidsplasser skal nå inn til staten.
Ingen er imot at havbruksnæringen skal betale sin rettmessige andel til fellesskapet, men her bommer regjeringen. Det totale skattetrykket vil gjøre at næringen mister farten i innovasjon og en enda mer bærekraftig utvikling. Skattesatsen går fra 22 prosent til minimum 62 prosent. På toppen av dette må selskapene betale formuesskatt, utbytteskatt og produksjonsavgift. For noen vil skattesatsen passere 80 prosent.
Det myndighetene sier med denne politikken er at de er i bedre stand til å bygge næringsliv og øke sysselsetting i distriktene enn folk langs norskekysten. Regjeringens kurs vil trolig skape flere offentlige arbeidsplasser i sentrale strøk innenfor byråkrati og forvaltning, men færre blant de som skaper verdiene.
Målet om å «ta» navngitte rikinger og inndra kapital fra kystens matprodusenter truer arbeidsplasser, videre utvikling og konkurransekraft. Dette er dessverre ødeleggende for alt næringsliv langs norskekysten.
Er det ikke god samfunnsutvikling og velferd at folk kan bo langs kysten uten støtte fra staten?
Stein Gunnar Nilsen
Konserndirektør i KI Investeringsselskap
