Høy inflasjon plager verdensøkonomien, og i sin seneste månedsrapport drar sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen frem to historiske hendelser som skaper problemer for oss.
Murens fall og Sovjetunionens kollaps: «Lederne i Vesten trodde at krigen var vunnet en gang for alle, og at vi ville få evig fred. Etter dette har forsvar og beredskap gradvis blitt bygget ned i vestlige land, og særlig i Europa.»
Kina ble tatt inn i WTO i 2001: «Begrunnelsen var at jo mer vi handler med hverandre, jo mindre fare er det for krig. Tanken var at Kina etterhvert ville ønske å bli et liberalt demokrati. Med den analysen i bunn har Vesten flyttet svært mye av sin produksjon til Kina, og dermed overført kompetanse og produksjon og kontroll av blant annet mineraler til Kina.»
– Finanskrisen i 2008 et første varsel
Holvik har sett tegn til en økt geopolitisk spenning siden før Donald Trump ble valgt til president i USA, og viser til den store MIT-analysen «Making in America» fra 2010-12 som konkluderte med at den amerikanske innovasjonsevnen var kraftig svekket etter massiv utflytting av produksjon til lavkostland.
«Lønninger stagnerte, og kun lave renter og billig import opprettholdt kjøpekraften for mange amerikanere. Krisen i 2008 var det første varselet om at noe var alvorlig feil i USAs (og andre vestlige lands) vekstmodell», skriver sjeføkonomen.
«USA vurderer nå om det var feil å ta Kina inn i WTO», fortsetter hun, og spør om Kina kan bli kastet ut av WTO for heller å lage en egen handelsorganisasjon med sine allierte.
Jafser til seg små biter i sakte tempo
SpareBank 1-økonomen påpeker at Kina siden Belt and Road-prosjektet ble lansert i 2013 har investert mer enn 4.000 milliarder dollar i infrastruktur rundt om i verden.
«Hongkong er et godt eksempel på hvordan Kina opererer, der de tar en liten bit av vestlige friheter bort, så sakte og så lite om gangen at det ikke har vært rimelig for Vesten/NATO å svare med militær makt. Trolig vil Kina bruke samme taktikk mot Taiwan», skriver Holvik videre.
Ifølge sjeføkonomen har Russlands president Vladimir Putin brukt samme strategi lenge.
«Til tross for annekteringen av Krim valgte Europa å gjøre seg mer avhengig av russisk gass, og selv bygge ned egenproduksjon av stabile energikilder som kjerne- og kullkraft, samt gassproduksjon. Vi er allerede i en kald krig med Kina, og en varmere med Russland via NATOs støtte til Ukraina», fortsetter hun.
Nesten all datatrafikk går sjøveien
Holvik mener sprengningen av Nord Stream-rørledningene i Østersjøen viser vestens sårbarhet.
«Når det gjelder internett, går 95 prosent av all datatrafikk via sjøkabler. Det er totalt 200 slike internettkabler, og både Kina og Russland har bygget opp kompetanse til å slå ut nettopp slike undersjøiske kabler. Kina og Russland er mye mindre sårbare for brudd i sjøkabler, siden de er to store land på samme kontinent», illustrerer hun.
«Det haster å bygge opp kompetanse og kapasitet til havs militært i Vesten, og særlig i Norge, der massivt med russiske skip har gått opp og ned langt kysten i årevis. Elektrifisering av sokkelen med sjøkabler fra land vil øke vår sårbarhet på sokkelen», legger sjeføkonomen til.
