Banoun om Sveits-flytting: – Har bare sett toppen av isfjellet

– Ferier bryter opp i hverdagen. Vi har reist mye med barna og samlet mange minner. Hvis jeg bare jobber og går fra sak til sak blir alt bare en grøt til slutt.

Bettina Banoun er partner i Wiersholm, er regnet som en av Norges fremste eksperter på skatterett og kom tidlig med på Chambers og Legal 500s internasjonale kåringer av beste advokater og advokatfirmaer. Det er nok derfor hun blir ringt ned av rike nordmenn som vurderer å ta med seg formuen ut av landet. Da Bjørn Dæhlie og senere Kjell Inge Røkke annonserte sine flytteplaner til Sveits ble ikke Banoun spesielt overrasket. Hun hadde merket en økt pågang i skattespørsmål rundt flytting allerede under valgkampen i fjor.

– Det ble mye snakk om forskjellen mellom vanlige folk og milliardærer, og det å «ta de rike». Mange ga uttrykk for at de syntes det var en ubehagelig og polariserende tone.

Og den nye regjeringen, med Jonas Gahr Støre i spissen, leverte som lovet, med økninger i formuesskatt og utbytteskatt.

– Jeg har aldri hatt så stor pågang noensinne. Det er en kombinasjon av den polariserende tonen, skatteskjerpelsene som har funnet sted og frykten for at det kan bli enda mer, sier Banoun.

– Vi har bare sett toppen av isfjellet. Jeg vet at veldig mange vurderer å flytte.

– Merket du noen forskjell etter Røkkes flytting?

– Plutselig visste hele Norge hva som var på gang, og det kan jo ha en smitteeffekt. Det er synd hvis folk tror de er dumme hvis de blir værende.

30-årsjubileum

13 år gammel ble Banoun intervjuet av Aftenposten. Hun fortalte at hun så for seg en karriere som skuespiller, advokat eller politiker. Hun hadde allerede prøvd seg som skuespiller med hovedrollen i «X», en film som vant en Amanda og juryens spesialpris under filmfestivalen i Venezia. Noen år senere hadde hun en av hovedrollene i Thomas Robsahms «Svarte Pantere». Hun spilte mot blant andre Henrik Mestad i filmen, som har 30-årsjubileum i år.

– Vi var hos Mestad og så den i høst. Det var også visning av «X» på Frogner Kino i år, så jeg har sett begge filmene nå nylig.

– Hva tenker du om dem nå?

– Det er gøy å se et tidsbilde fra Oslo på 1980- og 90-tallet, og hyggelig å møte regissør og skuespillerene igjen etter så lang tid. Og det er morsomt å vise filmene til barna og se hvor mye de ligner på meg.

Å søke seg inn på Teaterhøgskolen var likevel aldri aktuelt. Hun siktet seg inn mot jusen, men var også glad i matte og fysikk på skolen. Noen gamle advokatfilmer hjalp henne med valget, for det virket så gøy å være advokat.

– Jeg skulle prøve jus i ett år, og jeg elsket det. For meg var det midt i blinken fra første stund.

Hun tok embetseksamen to år raskere enn normert tid, i tillegg til at hun underviste i ti ulike fag, jobbet en dag i uken i et advokatfirma, spilte inn nevnte «Svarte pantere» og var på lange reiser i Frankrike, USA, Asia, Sør-Afrika og Cuba.

– En intens periode, beskriver hun.

Ramme Gård-saken

Intens er også denne november-måneden. Hun skal i Høyesterett med klient Petter Olsen i ankesaken mot Skatteetaten. Spørsmålet er om Olsen har rett på moms- eller skattefradrag etter investeringer i hotell- og museumsanlegg på Ramme Gård. Investeringene har overgått en milliard kroner, i et prosjekt Skatteetaten mener ikke er egnet til å gå med overskudd, og dermed ikke kan anses som næringsvirksomhet.

– Saken handler om virksomhetsbegrepet både skatte- og momsrettslig. Det er et av de mest sentrale begrepene i skatteretten.

Denne høstmåneden er det også innspurt for regjeringens skatteutvalg, der Banoun sitter, som skal legge frem sin rapport like før jul. I tillegg kommer alle henvendelser om Sveits-flytting, og andre løpende saker. I dag sto hun opp klokken 04.

– Akkurat nå er det litt for mye. Det trives jeg ikke med hvis det varer for lenge. Mot slutten av måneden håper jeg det roer seg.

– Er du redd for å gå på veggen?

– Jeg var særdeles aktiv som student og jobbet ekstremt mye i Telenor det påfølgende året. Når jeg da begynte på doktorgraden var jeg sliten, nesten utbrent. Det var en tidlig erkjennelse av at det kan bli litt mye. Jeg brukte lang tid på den doktorgraden.

Avhandlingen «Omgåelse av skattereglene» var imidlertid med på å sette henne på skattekartet i offentligheten. Hun jobbet så to år i advokatfirmaet BA-HR, før sjefen hennes Trond Sanfelt tok henne med over til Wiersholm i 2004.

Lært sjekketriks av faren

Banoun kom til verden med ekspressfart i en liten rød folkevogn på vei til Bærum sykehus en iskald februarnatt. For plutselig ropte moren «nå kommer babyen!».

– Pappa ble helt perpleks. Han slet med å finne frem til sykehuset selv om han hadde bodd i Bærum lenge. Til slutt kom han bærende med mamma og meg med masse blod og navlestrengen på. Det må ha vært ekstremt stressende.

Faren er fra en fransk-marokkansk jødisk familie og vokste opp i Fez i Marokko. Moren er født i Norge, og de to møttes i en kø i Paris. Han hjalp henne helt fremst i køen, og mente hun burde ha tid til en juice med ham, i og med at hun nå hadde spart en halvtime. Bettina har nok lært noen sjekketriks av sin far, i hvert fall det å være direkte. I nevnte Telenor var hun konsernjurist, og Anders Ryssdal var hyret inn som konkurranserettsadvokat i forbindelse med opprettelsen av Canal Digital.

– Midt i et møte spurte jeg om vi skulle reise på ferie sammen. Det ble en minnerik tur til Egypt, smiler Banoun.

De ble en familie med to svært ulike bakgrunner. Ryssdals familie har en sterk juridisk tradisjon, med en morfar som var advokat og politiker, en far som var høyesterettsjustitiarius og president i menneskerettsdomstolen og en mor og bestemor som begge var høyesterettsadvokater og skatteeksperter.

– Sønnen vår Alexander gikk med djellaba (marokkanernes tradisjonelle kjortel) da det var internasjonal dag på skolen i førsteklasse. Han og broren William kaller seg Banoun, mens datteren vår Frances kaller seg Ryssdal. Det er egentlig en fin miks, litt sånn yin og yang, som Alexander sier.

Barna har begge etternavnene med bindestrek mellom.

– Du tok ikke Ryssdal-navnet?

– Jeg tilbød min mann å gjøre det, så lenge han tok mitt. Han prøvde å si at Bettina Banoun hørtes så fint ut, men den underliggende årsaken var nok at han selv ikke ville skifte navn.

Hun har også bonusdatteren Maria på 32 år.

– Jeg ble bestemor tidligere i år. Det er veldig koselig.

Menneskerettigheter

Etter råd fra sin tidligere sjef Sanfelt, begynte Banoun tidlig å skrive artikler om skatterett og ble en tydelig stemme i offentligheten.

– Når du jobber med skatterett er det viktig å si fra når du mener noe er feil.

At hun sitter i skatteutvalget har gjort at stemmen har dempet seg litt det siste halvannet året, men da den såkalte monsterskatten ble kjent rykket hun ut med en klar melding: Skatteforslaget kunne være i strid med menneskerettighetene.

– Tenk deg at du får en årlig lønnsinntekt på 100.000 kroner, men så blir du sjablongmessig beskattet som om du får en million hvert år. Skatten har ingen sammenheng med det man faktisk har fått.

Det handler altså om regjeringens forslag til nye regler om skattelegging av privat konsum i selskap, som har fått kritikk fra mange hold fordi forslaget rammer for bredt, med satser som er altfor høye. I de foreslåtte reglene skal eieren av selskapet beskattes for muligheten til å disponere formuesgodene, uavhengig av faktisk bruk. Fordelen skal beregnes til 26 prosent av markedsverdien av bolig eller fritidsbolig årlig, mens for båt og fly beregnes fordelen til 104 prosent av innkjøpskostnadene.

– Vi har hatt mye pågang om denne skatten. Noen har disponert selskapets eiendeler til en grei markedsmessig leie, mens andre ikke har gjort det. Vårt råd har lenge vært å eie for eksempel fritidsboliger privat fordi det er mer gunstig, men det betyr ikke at vi skal ha regler som gjør det umulig å eie gjennom aksjeselskap.

Skatteetatens analyser anslår at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i utgjorde rundt 1,45 milliarder kroner i 2019.

– Det er krevende å ta opp enkeltsaker, og jeg er ikke motstander av sjablongmessige regler som prøver å se hva fordelen er, men de må være målrettede og proporsjonale.

Hun bruker et eksempel om tips på restaurant.

– Hvis rundt 10 prosent av omsetningen er tips til kelnerne, så kan en ikke plutselig si at vi for beskatningsformål legger til grunn at 104 prosent av omsetningen er tips. Selv om myndighetene ikke liker tips, kan man ikke bruke skattesystemet til noe det ikke er ment for.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sågar gjort retrett. Reglene som skulle innføres fra 1. januar 2023 er utsatt for videre utredning.

Fritaksmetoden 

Som sin viktigste sak i karrieren trekker Banoun frem Fokus Bank-saken i 2004. Hun vant frem i EFTA-domstolen, som avgjør EØS-spørsmål, med at det var ulovlig å forskjellsbehandle utbytte utdelt i Norge og utbytte utdelt i utlandet.

– Det førte til at nye regler, fritaksmetoden, ble innført. Vi fikk til endring. Det var spennende å jobbe med et regelverk som ligger over skatteretten.

Senere har hun ført flere såkalte prejudikat-saker om EØS-stridige skatteregler. Altså saker som danner presedens. Hun har ledet gruppesøksmål mot Oslo kommune om eiendomsskatt, og bistått både Seadrill og Songa Offshore SE i tvist med skattemyndighetene vedrørende utflyttingsskatt. Forrige gang hun var i Høyesterett gjaldt det asylsøker Vesam Heydaris konvertering til kristendommen, og risikoen det utgjør ved retur til hjemlandet. Jon Christian Elden representerte Heydari og Banoun representerte partshjelper NOAS pro bono.

Vin eller skitur

Det var egentlig strafferett og jobb som forsvarsadvokat hun hadde sett for seg da hun begynte på jusstudiet, men hun er glad for at det ikke endte sånn.

– Heldigvis er det ikke liv som blir ødelagt hvis jeg taper en sak. Skatterett handler ikke så mye om menneskeskjebner.

– Så forsvarsadvokat er ikke noe for deg?

– Jeg har funnet et område som passer meg. Strafferett kom sent på studiet, og femteavdeling skulle ta halvannet år. Jeg raste gjennom på et halvår, klar for å bli ferdig og komme ut i jobb.

– Hvordan takler du å tape en sak?

– Da prøver jeg å tenke at det bare er en jobb og tar meg et glass vin eller en skitur. Men forskjellen i stemning mellom tap og seier er stor.

– Merkes det på hjemmebane når du har tapt en sak?

– Anders er også prosedyreadvokat og vet hvordan det er. Han er også en god kokk. Vi spiser en deilig biffmiddag både ved seier og tap, enten som belønning eller trøst.

Motorsykkel eller baby

Den nevnte monsterskatten har nok ikke ført til færre telefoner til Wiersholm på Aker Brygge. Og faktisk kunne Banoun også gitt noen tips om hvordan det er å bo i Sveits. I 2015 tok hun og mannen permisjon for å være tre måneder i Verbier. Barna gikk på internasjonal skole.

– Det var helt supert. Jeg ser jo at Sveits er et flott land, sier Banoun, før hun raskt legger til:

– Som også Norge er.

I Verbier ble det alpint og randonee, men det er med langrennski på beina hun trives aller best.

– Langrenn er nok den mest utpregede hobbyen min. Da kobler jeg helt av.

Om sommeren kan du derimot se henne på to hjul på sin Ducati motorsykkel på vei til jobb.

– Det gir en frihetsfølelse.

Hun fikk også Ryssdal til å ta lappen. De hadde en sykkel i garasjen som ble stjålet. De kjøpte en ny, som også ble stjålet. Da sa politiet at tyven åpenbart hadde nøkkel til garasjeanlegget, og at en eventuell tredje motorsykkel også ville bli stjålet.

– Så gikk det lang tid, frem til jeg ble 40 år. Da fikk Anders valget: enten kjøpte jeg en motorsykkel eller så fikk vi en baby til. Det ble dessverre motorsykkel.

Nå som vinteren er i anmarsj er sykkelen satt inn, forhåpentligvis på et trygt sted. Da blir det i stedet turer til hytta på Norefjell eller skitur i marka. Men aller først, når disse hektiske ukene er over, venter en langhelg i sveitsiske Zermatt. Med returbillett, altså.